Da Aminata (8) ble født, var familien hennes både glade og fortvilte. Hun kom til verden med leppe- og ganespalte, uten tilgang til trygg kirurgi til en overkommelig pris. Dermed fikk denne fødselsdefekten alvorlige konsekvenser som handlet om noe så dagligdags som mat.
For Aminata strevde med å få i seg næring, og kroppen hennes hang etter i utviklingen. Hun så ikke større ut enn kusinen på fire år. Aminata skjemtes over måten hun spiste på, og insisterte på å spise alene. Hun småspiste bare litt av maten etter at de andre var ferdige. Selv ikke i søskenflokken følte hun seg trygg for sårende kommentarer.
Heldigvis for Aminata hadde hun onkel Ousman. – Jeg kunne ikke se rolig på at Aminata ikke hadde det bra, sier Ousman. Da han fikk høre om Mercy Ships’ forundersøkelser i nærmeste landsby, tok han med seg niesen dit. Dessverre var undersøkelsene over før de rakk frem.
Ousman stoppet ikke der. Han tok med seg Aminata direkte til «Africa Mercy». – Vi er fattige, og dette sykehusskipet er vårt eneste håp, sier han.
Ousman formidlet serien av gode nyheter hjem til familien. Ja, Aminata skulle få operasjonen. Ja, operasjonen var vellykket. Det var mange om bord som gledet seg over at Ousman ikke ga opp å finne hjelp til Aminata – vi tør ikke tenke på hvordan det ville gått, sier han.
Nå er Aminata hjemme igjen og vil gjerne spise måltidene sine sammen med de andre i familien.
