De forsøkte å skjule ansiktet hans. Fødselen hadde vært dramatisk, og ettersom det var langt unna et sykehus, var det så vidt han overlevde. Når de som hjalp til med fødselen skulle gi han til moren Roseline, forsøkte de å skjule ansiktet hans på grunn av leppespalten. Moren tok han i armene og begynte å gråte: «Jeg har født mange barn, men ingen av dem lignet på han. Jeg var så bekymret.»

Født annerledes
Ingen i landsbyen hadde verken sett eller hørt om leppespalte før Armane ble født.
Brittany Garrelts, en frivillig avdelingsleder fra USA, forklarer at leppespalte oppstår når leppen formes i livmoren, men de to sidene ikke kobler seg helt sammen. Da oppstår det et gap i leppa, som noen ganger går hele veien opp til nesa.
Roseline var desperat og tok kontakt med lokale leger og sykepleiere, men ingen kunne gi Armane den operasjonen han trengte.
«Når et barn er født med leppespalte i USA, blir diagnosen stilt enten før fødsel eller innen 24 timer etter fødsel, og blir operert innen tre måneder. Her i Madagaskar møter vi barn som ikke har hatt mulighet til å få en slik operasjon.»
En av de største utfordringene Roseline strevde med var hvordan å få i han nok næring.
«Jeg måtte legge meg ned på ‘en side når jeg skulle amme han, fordi han kunne ikke suge som vanlig på grunn av leppespalten og ville da ikke få i seg noe melk.» Søvn var også vanskelig for moren, selv når de brukte tåteflasker. «Han var veldig svak, så vi måtte gi han vitaminer. Han sleit også med å snakke.»
I tillegg til utfordringene og bekymringene, møtte Roseline også mye fordommer og isolasjon fra sin egen familie og mennesker i lokalsamfunnet. «De trodde han var forbannet, da han ikke var som andre barn. De sa til og med at han ikke var som et menneske, men som et dyr.»

Håp – tross alt
Tross alt dette så mistet ikke Roseline eller ektemannen håpet. «Vi bad hver dag – dag og natt at sønnen vår skulle få en operasjon.», gjenkaller hun.
Når Roseline eller ektemannen trengte å jobbe på risåkerne og ingen av familiemedlemmene sa seg villige til å passe lille Armane, henvendte hun seg i stedet til sin eldste datter, Lea: En ung kvinne med to egne barn som bor i distrikts-hovedstaden omtrent 60 kilometer unna. Reisen dit til fots var både lang og slitsom, men allikevel tok Roseline nå med seg tre år gamle Armane for å bo hos storesøsteren.
«Lea har et naturlig barnetekke, vet hvordan å ta vare på dem og er veldig glad i barn», forklarer moren.
Det var i løpet av denne perioden at Roseline møtte frivillige fra Mercy Ships, og for første gang så hun bilder av barn med samme tilstand som hennes egen sønn. I fyr og flamme over muligheten for til få en gratis operasjon, delte hun nyheten med Lea, som satte ut på en fire dager lang reise sammen med lillebroren for å komme fram til «Africa Mercy». Her fikk Armane endelig en operasjon for sin leppespalte. En operasjon som forandret livet hans fullstendig.


Familiær forbindelse
HOPE senteret, som står for Hospital Outpatient Extension, er mer enn bare et sted å oppbevare pasienter. Det er et fristed fult med omsorg og tilknytning for pasienter på sin helbredelsesreise. «Hele teamet jobber døgnet rundt for å være der sammen med dem», forteller Denise Gorissen, en nederlandsk frivillig som jobber som tilrettelegger på HOPE senteret.
Når Lea og lillebroren ankom HOPE senteret så de for første gang andre barn med leppespalte. «Det å bli ønsket velkommen som du er og ingen ser på deg som din tilstand, men tar imot deg med kjærlighet. Det gjør at våre pasienter raskt føler seg velkommen, og gjør det mye lettere for dem å åpne seg opp ovenfor hverandre.», forklarer Denise.
Ettersom vennskapene mellom personer der blomstret, ble det tydelig hvor sterk Lea sin omsorgsevne er. Hun var rask med å hjelpe andre mødre som hadde det vanskelig: «Jeg blir lei meg når jeg ser folk streve, så da kan jeg ikke la være å hjelpe til.»
En av disse mødrene Felicia, hadde mistet to barn i løpet av den tiden hun hadde søkt etter en operasjon for sin tre år gamle sønn, Colbert. I tillegg til medisinsk hjelp for sønnen, opplevde hun også å få en nesten familiær tilknytning til Armane og Lea. Familiene deres ble knyttet sammen gjennom deres felles reise og liknende opplevelser, for å kunne få en operasjon for sine kjære.

De var alle overrasket
Personen som tok vare på Armane etter operasjonen var frivillig avdelingssykepleier fra USA, Mollie Felder: «Jeg håper han vokser opp i trygg forvissning om at han er elsket og verdig.»
Tilbake i landsbyen greide ikke Roseline å begrense sin glede: «Jeg er så, så lykkelig!», utbryter hun.
Når faren så Armane for første gang etter operasjonen, omfavnet han sønnen og kysset han: «Min bekymring er nå borte.»
Etter flere år fulle av frykt, skinner nå håpet fra morens ansikt. «Hans framtid er lysere nå. Min sønn vil ikke lenger bli mobbet.» Og ikke minst: «Min sønn vil alltid være elsket.»
Ikke bare forandret operasjonen Armanes liv, men det gav også håp til en hel landsby. «De fleste trodde at en leppespalte ikke ville kunne fikses, men når han ankom landsbyen etter operasjonen var det mange som kom for å se han. De var alle veldig overrasket.», deler Roseline.




































