Babacar

Cire ser på sønnen, Babacar, som springer rundt i nabolaget med ungeflokken. For første gang i livet har femåringen ingen bekymringer. Hun må smile nå han drar opp t-skjorta og viser frem magen sin. Hun har ventet så lenge på dette     at hun ikke trenger å skjule sønnen sin for andre. Nå nyter hun hvert øyeblikk.

Under graviditeten dannet det seg en uregelmessighet i fosteret, og Babacar ble født med en vevmasse som hang fra brystkassen. Cire ble først forvirret, så skamfull. Folk sa han var et monster og ga henne skylden. Verst av alt var at de ikke ville ha noe med sønnen hennes å gjøre. 

Så døde Babacars far, og de to måtte klare seg selv. Cire gjorde alt hun kunne for å skjule sønnens deformering. Hun sa til Babacar at han ikke måtte vise frem magen sin, og kledde ham alltid i løstsittende tøy. Hun passet på at familiemedlemmer ikke klemte ham, og trodde til og med at hun måtte holde ham borte fra skolen. 

Cire forsøkte å finne hjelp, men sønnen trengte avansert kirurgi, og dét var ikke tilgjengelig. Hun fikk bare negative svar. Med konstant bekymring ble det vanskelig for henne å spise og sove.  

kom det endelig en god nyhet. Et sykehusskip med gratis kirurgi? Til Dakar?  

 ̶  Jeg visste Mercy Ships kom til å bli en velsignelse, sier Cire. Hun så bare ikke for seg at velsignelsen kom til å bety mer enn gratis kirurgi – selv før Babacars operasjon. 

Jeg la merke til at sykepleierne om bord virkelig Babacar og møtte ham med kjærlighet, sier Cire.Vi kunne se at inkluderende kjærlighet gjorde godt for Cire, sier sykepleier Brittany Babacar. For henne var det ikke likegyldig hvordan sønnen hennes ble behandlet. Hun begynte å smile mer og slappe mer av da hun så at Babacar var i trygge hender. 

Babacar var ikke lenge om bord på «Africa Mercy», men oppholdet var full av gode forandringer. 

– Nå kjenner vi ikke på frykt og skam mer, for vi har jo ingenting å skjule, sier Cire. Babacar er fri og det er jeg også. 

Flere fortellinger

Les flere fortellinger
─ Behovet er enormt og pasientkøen virker endeløs. Hver gang blir jeg berørt av at så mange pasienter har alvorlige medisinske problemer.
Gary Parker, frivillig kirurg