“Jeg er sprudlende, liker å le og jeg bryr meg om folk. Jeg liker å være kreativ og jeg elsker Herren.» Slik presenterer Becky Chaplin seg selv. Hennes historie handler om å koble sammen ulike aspekter; hennes bakgrunn, identitet, kreative evner, nestekjærlighet og en dyp lidenskap etter å tjene Gud gjennom å tjene andre. Kjærlighet i handling, med andre ord.
Becky kommer opprinnelig fra Kenya, men bor i Storbritannia: «En veterinær var ute og jogget når han følte han burde sjekke hva som lå oppi en bag som lå ved veikanten. Der var jeg!», forteller hun. «Jeg tror Gud passet på meg og gav veterinæren det dyttet til å sjekke. Når han fant meg, var navlestrengen fremdeles på.»
Veterinæren tok henne til et barnehjem i Kenya kalt New Life Home, og sju uker gammel ble hun hentet der av hennes adopterte foreldre. Hun var det andre barnet misjonærparet adopterte. «Mamma sa at når de dro for å hente meg, følte hun Gud si: «Her er datteren din!» Den kjærligheten de gav meg var akkurat det jeg trengte, og Gud visste det.»


Med røtter i begge kulturene
«Jeg er født i Kenya, men oppvokst i Storbritannia.», sier Becky stolt. «Jeg tror det var veldig viktig for foreldrene mine at vi kjente til vår historie og hvor vi kom ifra, og til å sette pris på vår kenyanske side.»
Hennes første barneskoleår foregikk i både Kenya og Storbritannia, og hun fikk dermed oppleve begge skolesystemene. Når hun var 10 år gammel flyttet familien til Storbritannia, hvor hun fullførte utdannelsen sin. «Jeg føler jeg har begge kulturene som en del av meg.»
Disse formative årene var med på å forme identiteten hennes, og hjalp henne med å sette pris på røttene sine. «Når jeg ser tilbake på min tid i Kenya, så var den alltid morsom og full av eventyr ute, sammen med venner.»


Et kall til å hjelpe
Behovene hun så i sitt fødeland, påvirket hennes karrierevalg.
«Når jeg bodde i Kenya så jeg begge sidene. Jeg så både ekstrem fattighet, og hvilke muligheter utdanning kan gi deg. Jeg var heldig som ble adoptert inn i en familie som gav meg den muligheten.»
Denne bevisstheten vekket et ønske i henne om å hjelpe, og Becky bestemte seg for å ta en utdannelse innen helse. «Jeg har visst siden jeg var liten at jeg ønsker å hjelpe barn og voksne med funksjonshemminger.»
Drømmejobben er en som tillater at hun i tillegg kan bruke sine kreative evner. Hun endte til slutt opp med å velge å bli en ergoterapeut.
«Jeg tror min drivkraft kommer fra mine foreldre. Faren min er pensjonert nå, men han var en lege og moren min var sykepleier. De har alltid hatt et stort ønske om å hjelpe andre mennesker.»
Becky har alltid visst at hun ønsket å bli en misjonær, men ikke på samme måte som hennes foreldre. Etter å ha fullført bachelorgraden, søkte hun seg inn på et masterprogram som fokuserte på håndterapi, brannskader og det å jobbe i lavinntektsland.


Kjærlighet viser veien hjem
Som et misjonærbarn, var hun godt kjent med flere misjonsorganisasjoner. Hun hadde hørt om OM Ministries, og som en tenåring med ønsker om en utdanning innen helsefag, syntes hun det virket interessant å kunne tjene om bord et skip etter fullført utdannelse. Det var da moren hennes fortalte henne om Mercy Ships.
Som masterstudent, undersøkte hun mulighetene for å jobbe som en ergoterapeut i lavinntektsland, og igjen dukket Mercy Ships opp. Etter fullført masterprogram, fikk hun jobb ved et sykehus og etter en stund ble hun overført til brannskadeavdelingen for hender. Der fikk hun vite om en terapeut som hadde tjent om bord Mercy Ships. «Det ble stadig mer virkelig for meg at dette var noe jeg kunne gjøre, og bruke de evnene jeg hadde.», forklarer Becky.
Et par år senere sendte hun endelig inn en søknad. «Jeg har alltid hatt et ønske om å komme tilbake til et afrikansk land etter at jeg hadde utviklet evnene og fått erfaringen til å kunne hjelpe.»


Et sted å leve ut sin tro
Det som overbeviste meg, var at det var så tydelig at det var en kristen organisasjon. Det er helt fantastisk å kunne være et sted hvor du kan leve ut din tro såpass åpent.»
Oppholdet, som opprinnelig kun skulle vare i tre måneder, ble ikke slik allikevel. Etter kun to måneder om bord, spurte hun om hun kunne få komme tilbake igjen når hun var ferdig. Svaret var om hun kunne tenke seg lederstillingen for rehabiliteringsteamet om bord «Global Mercy». Uten noe særlig nøling, dro hun hjem og sa opp jobben, før hun skrev under på et to år langt oppdrag. «Jeg elsket å være tilbake i et afrikansk land, med mennesker som ser ut som meg.»
Glede, vanskeligheter og utfordringer. For Becky var tiden om bord lik en berg- og dalbane av emosjoner. Belønningen kom i form av å kunne se og være en del av forvandlingene som oppstår.
Selv om landet er hovedsakelig fransktalende, og språkvanskene det kan forårsake, har Becky følt en sterk tilknytning til landet. «Det er utfordrende å bo såpass tett sammen med så mange ulike mennesker, men det er også en glede i det. Du lærer så mye om deg selv.», reflekterer hun. «Det aller beste med å tjene sammen med Mercy Ships er det å kunne være sammen med og knytte vennskap med mennesker fra hele verden. Det er en fantastisk mulighet til å kunne lære mennesker og kulturer å kjenne.»
Salme 139:14-17 minner henne om at, selv om hun er adoptert, så kjente Gud henne fra før hun ble født. Dette inspirerer henne også til å fortsette vandringen.


Knytte det sammen
Det å både bo og jobbe om bord et skip, kan føles overveldende, da man kun har et lite rom for personlige ting. For Becky har det vært både styrkende, berikende og tilfredsstillende, da hun har hatt mulighet til å knytte hennes interesser sammen med hennes arbeid:
«Jeg har knyttet min kjærlighet for musikk og kunst sammen med hva jeg gjør som terapeut.», stråler hun. Hennes kreative evner har kommet til uttrykk blant annet når de lager det de bruker til å hjelpe pasientene med å holde leddene sine i ro og strukket ut slik de skal. Musikk har hun kunnet bruke i form av ulike danser, brukt når pasientene skrives ut eller når de trenger å få trent. «En motiverende sang kan hjelpe mye på humøret og gjennomføringsevnen.», smiler hun.
Utenom å være kreativ på jobb, har hun også funnet måter å være kreativ utenom arbeidstid. Deriblant spiller hun fløyte i lovsangsbandet om bord. For sin bursdag i år (2025), arrangerte hun en kurs for alle som ønsket å lære eller øve seg i å male.


Beriket av å tjene
«Mercy Ships har hatt en enorm påvirkning på meg og hjulpet meg med å bli en bedre leder. Jeg har lært å administrere andre, håndtere pasienter og utvikle en mer strategisk måte å tenke på.»
Som lederen for rehabiliteringsteamet jobber hun daglig sammen med mennesker fra ulike land, hvorav hver av disse har ulike ideer og forventninger. Noe som virkelig har gått opp for henne er hvordan hennes unike bakgrunn hjelper henne med å kunne navigere i slike situasjoner med ydmykhet.
En av pasientene som har satt igjen spor hos Becky er en tiåring fra Senegal, som hadde en kontraktur. «Jeg måtte jobbe hardt for å kunne få det til å se ut som en lek, de øvelsene jeg ville hun skulle gjøre. Det var langt ifra enkelt, og det hadde en innvirkning på meg. Det var en glede og tilfredshet når jeg fikk henne til å gjøre de øvelsene jeg ønsket.»

























