For venner og familie er 23 år gamle Alex en person du kan stole på. Den unge mannen fra Sierra Leone er snill, omsorgsfull og en som alltid går en ekstra mil for sine nærmeste.
I 2016, som en tenåring, begynte han å merke en hevelse på kjeveområdet. Familien handlet raskt og gav han både medisiner og lokale urter, i håp om å redusere hevelsen. Da dette ikke lyktes, tok de med seg Alex til et nærliggende sykehus, hvor han ble operert. Dessverre kom svulsten tilbake, og denne gangen mer aggressiv enn før.
“Til å begynne med var det greit, men etter hvert begynte svulsten å vokse igjen. (…) Den skadet ansiktet mitt og fjernet tennene mine,” husker Alex. For moren hans, Zainab, var føltes det like ille: “Den første operasjonen ga meg litt håp, men da det begynte å vokse tilbake, ble jeg trist.»
Familien hans ga ikke opp. Hans eldre bror, Ebenizer, snakket med flere politikere og ikke-statlige organisasjoner i håp om å få hjelp til Alex. Etter langt om lenge sa en frivillig organisasjon i Ghana seg villige til å hjelpe Alex med en operasjon, men uten et pass var turen dit umulig å få til.
Uten andre muligheter gikk årene – og svulsten til Alex fortsatte bare å vokse.
Effekten av en ubehandlet svulst
Konsekvensene av den voksende svulsten inkluderte alt fra de fysiske utfordringene den skapte, til den knusende isolasjonen han opplevde: “Jeg synes det var vanskelig å sitte blant folk fordi de pleide å le av meg,” forteller Alex. Moren forsøkte å finne en løsning ved å sende han til å lære bilmekanikk i stedet for, men han ble mobbet også der.
Svulsten forårsaket etter hvert en infeksjon, som gjorde tannkjøttet ble sensitivt og han mistet flere tenner. Det gjorde det stadig vanskeligere for han å spise. Og etter hvert begynte den også å lukte vondt, noe som var veldig sjenerende for folk rundt han. Alex begynte å tilbringe stadig mer tid hjemme, i stedet for å engasjere seg i de hobbyene han elsket: fotball og dansing.
Håp bringer helbredelse
På tross av alle utfordringene, holdt Alex fast på håpet, og selv om svulsten gjorde det vanskelig for ham å finne arbeid, støttet han familien der han kunne. Han satte alltid familien først. “Han er veldig hjelpsom. Hvis han får noen penger, gir han dem til meg,” forteller moren Zainab.
For familien ble det å gjøre alt de kunne for å gi han medisinsk hjelp, en måte å kunne gjengjelde hans kjærlighet på. “Jeg var ikke så bekymret fordi jeg hadde tro på Gud at hjelp en dag ville komme.”
Endelig ble dette håpet realisert da broren Ebenizer fikk høre en reklame om at Mercy Ships skulle returnere til Sierra Leone, etter mer enn et tiår borte. Og etter å ha blitt undersøkt av medisinsk personell ombord, ble Alex godkjent for kirurgi på Global Mercy.
Starten på et nytt liv
I forkant av operasjonen var Alex full av forventninger for livet etter operasjonen. “Jeg vil at legene skal fjerne det, så jeg kan se normal ut. Jeg føler meg ikke bra med det i ansiktet,” delte han.
Ifølge Dr. Manjit Dhillon, en britisk kjeve- og ansiktskirurg, ville Alex’ tilstand, uten en operasjon, fortsette å påvirke “grunnleggende funksjoner som å spise, snakke, svelge, sosialt samvær og leve et normalt liv. Det ville også ha begynt å påvirke pusten hans, og kunne ført til kvelning.”
Det var en komplisert operasjonen som krevde at de fjernet en betydelig del av kjeven hans. “Etter tre måneder, vil Alex komme tilbake for fase to. Da tar vi bein bli fra hofta, for å rekonstruere kjeven.” sa Dr. Dhillon.
Veien videre er lang, men for Alex var det startlinjen for et nytt liv. “Jeg var veldig glad, spesielt da folk omringet meg og klemte meg.» Gleden og feiringen fortsatte da Alex kom hjem for første gang. Mammaen var full av lovord: “Jeg gråt av glede da jeg først så ham etter operasjonen. Jeg klemte ham med en gang og begynte å takke Gud for at han helbredet min sønn fra den sykdommen.»
