Er det rom for innovasjon innenfor bistand også?

Albert Einstein skal ha sagt: “If you always do what you always did, you will always get what you always got”. Betydningen er enkel: Dersom vi ikke starter opp med nye måter å arbeide på – så er resultatet svært forutsigbart: Status quo. Min erfaring er at det kanskje er verre enn dette. Når alt rundt oss er i endring, og vi ikke forandrer måten vi arbeider på, vil vi trolig oppnå dårligere resultater år for år.

En pessimistisk start på en kronikk? Ikke nødvendigvis. Dette er jo en driver for at vi ikke skal leve i gårsdagens aktiviteter. Innovasjon er nødvendig for å forvalte våre talenter på best mulig måte og utvikle gode arbeid til å bli enda bedre. Små innovasjoner kan i en viss grad fanges opp i evalueringer og forbedringssystemer der vi hele tiden forsøker å gjøre ting litt bedre. De radikale eller banebrytende innovasjonene kan være mer fremmed fordi dette ofte innebærer mye større risiko.

Forskningsrådet beskriver innovasjon som: nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester, prosesser, organisasjonsformer eller markedsføringsmodeller som tas i bruk for å oppnå verdiskaping og/eller samfunnsnytte.

Det er noen sider ved innovasjon som det er viktig å være oppmerksom på.

Innovasjon kan lett beskrives som «veien blir til mens du går». Målet er ofte kjent, men veien dit må skapes mens arbeidet skjer. Det betyr at innovasjonsprosjekter må ha mer fleksible rammer enn andre prosjekter. De må defineres som innovasjonsprosjekter med rammeverk for innovasjoner. Det er ikke så lett å forutse utviklingen – og det må være rom for å «prøve og feile»  ̶  spesielt feile. Professor og forfatter Brené Brown hevder at det ikke finnes innovasjoner uten feiltrinn.

Teorier sier at det er langt større sannsynlighet for at innovasjon skjer dersom organisasjonen gir rom for dette og oppmuntrer de ansatte til å bruke tid på å tenke nytt. Med andre ord, så er lederskap en av de største truslene til innovasjoner.

Innovasjonsprosjekter koster tid og penger. Skal innovative aktiviteter gjennomføres, må menneskelige og økonomiske ressurser allokeres innenfor prioriterte områder, basert på målsetninger og overordnet strategi.

Frykt og innovasjon utelukker hverandre. Der frykten rår vil ikke nye ideer bli presentert fordi alle vil være opptatt av å gjøre det som forventes av dem – og ikke noe mer. Dette gjelder også fra ledelsens side der frykt for «mission strecthing», eller drifting fra visjonen hindrer innovasjonsprosesser. Det samme kan i stor grad også sies om effektivitetskrav og innovasjon. Trygghet og tillit er et godt fundament for nytenkning.

Innovasjonsprosjekter må følges opp for å sikre fremdrift og bør settes inn i prosesser, men rapporteringen på disse prosjektene må ha større fleksibilitet. Det kan være utfordrende å rapportere på innovative prosjekter inn i faste, etablerte skjemaer.

Innovasjonsprosjekter kan mislykkes. Faktisk bør noen av innovasjonsprosjektene mislykkes. Ellers er vi ikke djerve nok til å prøve ut nye ideer.

I bistandsverdenen har det skjedd innovasjon over tid. Viktige ord som lokalt eierskap og bærekraft var ikke bevisste strategier for bistandsprosjekter om man går en del år tilbake. Det var mye snakk om «hvite elefanter» i bistanden. Vi (dvs. folk fra Vesten) så hva som trengtes lokalt, vi gjennomførte dette, – og så til vår fortvilelse at aktivitetene ikke hadde lokalt «fotfeste» og ramlet sammen da finansiering og kompetanse utenfra ble borte.

Men når dette er sagt, tror vi det er riktig å legge til at bistandssektoren ikke har lagt til rette for innovasjon som et viktig strategisk arbeid for å komme videre.

Nå sier Norad at de ønsker å støtte innovasjon, – noe som er strålende! Ofte har bistandssektoren (både norske og lokale organisasjoner) utviklet et avhengighetsforhold til statlige penger for å nå lengre ut med utviklingsarbeid og nødhjelp. Det gjør at fokuset lett blir på å gjøre arbeidet «riktig» slik Norad og søskenorganisasjoner i andre land definerer dette ordet. Gjør vi ikke det, kan bistandspengene bli borte og arbeidet blir skadelidende.

Vi er glade for at Norad nå både vil være mer aktive i samarbeidsmodeller, og gi rom for innovasjon. Da er det viktig at det utvikles et rammeverk for innovasjonsprosjekter som gir trygghet og forutsigbarhet for nyskapende arbeid. Prosjekt-maler (planer, budsjetter, rapporter og evalueringer) må være tilpasset nyskapende prosjekter. En annen side av en slik satsing, er at det må være mulig å feile uten at dette får økonomiske konsekvenser utover at prosjektet mislykkes. Vi kan lære mye av mislykkede prosjekter.

Vi som bistandsorganisasjoner lever på givernes penger og måles både i formålsprosenter og resultatrammeverk fra bevisste givere. Det er svært viktig for oss å ha et sterkt fokus på høy integritet og effektivitet i våre organisasjoner. Mitt håp er at vi finner gode måter å arbeide på som inkluderer det gode vi har lært gjennom en lang historie og samtidig er i stand til å utvikle løsninger for morgendagens problemer.

Roger Vassnes

nasjonal leder