Når Harimalala var 12 år gammel, stoppet livet hennes plutselig opp. Det som begynte som halsvondt, utviklet seg raskt til å bli en livstruende svulst – og for de neste 12 årene var Harimalas liv fult av smerte og skam. Som eneste jente i en søskenflokk på fem, hadde hun drømmer og håp for framtiden, som nå ble satt på vent. – Jeg tok medisiner, men den vokste bare mer og mer. Jeg gikk til og med til en tradisjonell healer, men den fortsatte bare å vokse.
Byrden av en struma
Til slutt ble den store svulsten umulig å skjule, og fylt av skam måtte Harimalala slutte på skolen. Svulsten påvirket ikke bare den fysiske, men også den emosjonelle og sosiale helsen hennes. – Jeg kan ikke bøye meg eller løpe. Jeg klarer ikke å hente vann eller bære tunge ting, fortalte hun før operasjonen.
Personen som stod i spissen for teamet som opererte henne, dr. A.J Collins, har ledet skjoldbruskkirurgiprogrammet til Mercy Ships i hele 17 år. Han beskrev tilstanden hennes slik: – En massiv, multinodulær struma; den vanligste typen av skjoldbruskkjertellidelse i verden. En slik svulst har en tendens til å presse på luftveiene, så det blir vanskelig å puste, snakke eller trene. Den kan også gjøre det vanskelig å svelge mat. Disse problemene vil bare fortsette å bli verre, helt til de når et kritisk punkt. Noe jeg tror i hennes tilfelle ikke var langt unna.
En annen utfordring var følelsen Harimalala opplevde når folk stirret på henne og pratet om «klumpen» hun hadde på halsen. Noe som gjorde at hun heller ikke turte å gå i kirken. Samtidig som hun forsøkte å akseptere sin nye virkelighet, innså hun at hun hadde begynt å bli hengende etter. Når hun så venner og jevnaldrende begynne å stifte familie, konkluderte hun med at ingen ville ha henne slik hun var.
Selv om Harimalala fryktet at tilstanden hennes var livstruende, var kirurgi til en overkommelig pris fullstendig utilgjengelig. For befolkningen i Afrika sør for Sahara, har omtrent 93 % ikke tilgang til kirurgisk behandling som er trygg, rimelig og innen forholdvis kort tid. Ifølge dr. Collins så finnes det ofte ikke noe reelt håp om å få den hjelpen der de selv bor.
Harimalala hadde hørt om Mercy Ships ti år tidligere, og nå håpet hun inderlig at sykehusskipet en dal ville vende tilbake til Madagaskar.
Mercy Ships gir håp til Harimalala
Når Harimala kom om bord «Africa Mercy», forstod man at hun ikke kunne sendes hjem uten kirurgi. Det frivillige mannskapet om bord sendte e-poster til dr. Collins hvor de beskrev en alvorlig innsnevring av luftveiene og store pusteproblemer. Harimalala endte opp med å bo på Hope Center i flere måneder mens hun fikk behandling for å minske strumaen noe før de kunne operere.
For Maddy Hartung, en australsk preoperativ klinisk veileder, gjorde det sterkt inntrykk å møte Harimalala: – Hun kjempet for å få hjelp fra første stund, og hun visste at vi muligens var hennes eneste håp om operasjon.
Harimalalas mot inspirerte det frivillige medisinske teamet til å be sammen med henne før operasjonsdagen.
En livsendrende operasjon
På operasjonsdagen bad det medisinske teamet for henne, før de fulgte Harimalala inn på operasjonssalen. Mens de ventet på å få høre hvordan det hadde gått, tenkte de tilbake på reisen hennes. – Jeg er bare så takknemlig for henne. Vår Gud er så trofast. Nå faller alt på plass, sa Cobie Waasdorp, frivillig fra Nederland og leder for det preoperative teamet.
Temaet som opererte Harimalala bestod av dr. Collins og to assistenter, hvorav den ene deltok i Mercy Ships sitt utdannings- og opplæringsprogram (ETA). I tillegg var det to operasjonssykepleiere og tre anestesileger. En krevende operasjon, som er gjennomførbar takket være godt samarbeid. – Disse ekstra store strumaene er krevende fordi de inneholder mye blod, forklarer dr. Collins. – Men vi var forberedt.
Fire timer senere var Harimalala endelig fri fra den 1,35 kilo tunge strumaen.
Nye begynnelser for en lysere fremtid
Når det var tid for Harimala og si farvel til skipet, fikk hun med seg brev som flere av de frivillige hadde skrevet personlig til henne.
For hovedpersonen selv var skammen over hvordan hun så ut fullstendig borte. – Jeg liker halskjeder, men kunne ikke bruke den tidligere på grunn av strumaen. Nå kan jeg det, stråler hun. Takket være Mercy Ships går hun nå et nytt liv og en ny fremtid i møte. – Nå kan jeg gifte meg og få barn.
Legen som opererte henne, dr. Collins, er helt enig: Jeg ser ingen grunn til at det ikke skal kunne være mulig for henne nå, i stemmer han.
