Familie i tjeneste for Mercy Ships

Mercy Ships
Mercy Ships

Hvem er dere?
– Vi er en familie på seks som består av Martin (5), Emerik (7), Samuel (10), Oliver (13), Ole (44) og meg, Kamilla (41). Ole er sivilingeniør og jeg er tannlege, og til vanlig bor vi i Larvik i Vestfold og går i Stavern Frikirke.

– Hvordan endte dere som familie opp med å reise ut med Mercy Ships?
– I over 10 år har vi hatt tanker om å gjøre noe annet som familie og samtidig få brukt yrkene våre. Mercy Ships ble vi blant annet kjent med gjennom barne-TV-serien ¨Fride på Skipet¨, og vi har også slekt og venner som tidligere har jobbet om bord på “Africa Mercy” og “Anastasis”. Selv er jeg misjonærbarn og bodde noen år i Kenya og Tanzania som liten, så jeg har alltid kjent at Afrika ligger mitt hjerte nært.

– Hvorfor nettopp Mercy Ships?
– Mercy Ships er en organisasjon med verdier som appellerer til oss, og pasienthistoriene og innblikket i deres arbeid har gjort dype inntrykk. De ønsker å følge Jesu 2000 år gamle eksempel om å gi håp og framtid til dem som ved en tilfeldighet er født et sted hvor sykehus og annen helsehjelp er svært begrenset. Mercy Ships ønsker å hjelpe de aller fattigste langs vestkysten av Afrika. De ønsker å være med på å jevne ut den enorme urettferdigheten i verden. Sist, men ikke minst, ønsker de å vise nestekjærlighet i praksis og på den måten lede mennesker til Jesus. Som nevnt tidligere, er dette en organisasjon som trenger folk i alle slags yrker og på den måten var nettopp Mercy Ships den rette organisasjonen for oss.

Kamilla Urdal, Primary Caregiver.

– Hvordan har dere klart å realisere dette
familie-eventyret?

– Vi var kjent med at de frivillige i organisasjonen selv betaler for å jobbe. Med dette i bakhodet var det enklere å spørre venner og familie om å være støttespillere for Mercy Ships’ arbeid gjennom oss. Det er kanskje unorsk å spørre andre om økonomisk støtte, men gjennom deres støtte i både bønn og gaver, lar vi dem delta og bli kjent med arbeidet til Mercy Ships. Vi har selv satt pris på å kunne støtte et konkret prosjekt drevet av noen vi kjenner.

– Nå har dere vært ombord i ti måneder. Hvordan har det gått så langt?
– Vi har hatt noen svært innholdsrike måneder om bord på “Global Mercy”. De første tre månedene var utfordrende med tanke på språket, særlig for de to minste på fem og sju år. De to eldste kunne en del engelsk fra før, men det internasjonale skolesystemet er mer krevende og det er lengre skoledager. Vi brukte alle mye energi på å prøve å forstå og lære oss kulturen og språket. Det er mye nytt og spennende med å fl ytte til, og bo om bord på et skip. Ikke minst å bli kjent med nye mennesker fra hele verden! Men nå føler vi at vi har funnet vår plass. Vi har fått oss nye vennskap og tiden har egentlig gått veldig fort.

Har du noen opplevelser som har gjort sterkt inntrykk på deg?
– For min del var det særlig spennende å få lov til å jobbe som tannlege om bord på “Africa Mercy” i to uker mens begge skipene lå til kai i Dakar. Der fikk jeg også være med inn på sykehuset og hilse på en nyoperert brannskadet pasient som hadde tannpine. Det var sterkt å se alle pasientene og på nært hold få se hvilket fantastisk arbeid vi faktisk er med på! Det gjorde også veldig inntrykk å høre at tre små babyer nettopp var blitt reddet på nyfødt intensivavdeling. De ansatte hadde uken i forveien vært på kurs om førstehjelp på “Global Mercy” og lært det de trengte for å hjelpe de nyfødte barna.

– Hvordan trives barna deres? Hvilken effekt tror du årene ombord vil ha på dem?
– Vi er veldig takknemlige for at barna trives godt på skolen her på skipet. Klassene er små, noe som gjør at det er et begrenset antall lekekamerater. Likevel leker barna godt på tvers av alder og kjønn og har knyttet til seg gode vennskap. Små klasser gjør også at lærerne får mer tid til hver elev og gjennom det får et mer personlig forhold til både klassen sin og oss som foreldre. Vi tror at de vil få et videre verdensbilde og se hvor godt vi faktisk har det som bor i Norge. Barna har både bønn, bibelhistorier og andakt på skolen daglig, og vi merker at troen har fått en større og mer naturlig plass i hverdagen vår som familie. Vi tror at disse årene vil sette dype spor i oss alle og ber om at Gud må vise oss hva han har for oss i løpet av oppholdet vårt.

Ole Urdal, HVACR Engineer.

– “Global Mercy” reiser til Senegal på nyåret. Hva ser dere mest fram til?
– Vi ser fram til den dagen første pasient går opp landgangen her på “Global Mercy”. Forhåpentligvis vil dette bli i løpet av våren 2023. Det blir en fantastisk STOR dag som vi har jobbet og sett fram imot lenge! Vi gleder oss til endelig å kunne få gjøre det skipet er bygd til å gjøre.

– Hvis du vil si noe, gi en oppfordring til Mercy Magasinets lesere, hva ville det være?
– Om du eller dere vurderer å jobbe for Mercy Ships, så vil vi anbefale dette på det sterkeste! Dersom dette er en tanke som stadig dukker opp uten at du helt klarer å legge den fra deg igjen, så vil vi oppmuntre deg til å ta kontakt med Mercy Ships Norge. Det vil aldri være et perfekt tidspunkt. Man må bare hoppe i det! Vi har fått merke at Gud har omsorg for oss på alle måter. Er det noe dere lurer på, kan dere også ta kontakt med en av oss som allerede har tjenestegjort for Mercy Ships. Følg oss gjerne på vår instagramkonto: #mercyshipsurdal

Med ønske om en god jul.
Martin, Erik, Samuel, Oliver, Kamilla og Ole

Synes du dette er bra?
Del historien med dine venner

Flere mannskapshistorier

Sorry, we couldn't find any posts. Please try a different search.

Afrika i hjertet av det vi gjør

Start ditt livs

eventyr

Rekrutteringen av nye frivillige for 2024 har begynt!

Nå har vi to sykehusskip og vi mer enn doble kapasiteten. Vi har behov for over 3000 frivillige årlig om bord våre sykehusskip. 

Nå trenger vi deg:

  • Helsepersonell
  • Maritimt mannskap
  • Fotograf
  • Rørlegger
  • Elektriker
  • Barista
  • Regnskap
  • Administrasjon
  • Lærer
  • Bilmekaniker
  • Kokke/stuert
  • Rengjører
  • Kantinepersonell
  • Vertskap
  • Osv… osv…
Flere aktuelle artiker og historier
  • Alle
  • Historier fra frivillige
  • Pressemeldinger
  • Pasienthistorier
  • Historier fra Afrika
  • Lederartikler
  • Se hva som skjer
Alle
  • Alle
  • Historier fra frivillige
  • Pressemeldinger
  • Pasienthistorier
  • Historier fra Afrika
  • Lederartikler
  • Se hva som skjer
Pasienthistorier

Mohamed går mulighetenes vei

Fra å være en av de beste på fotballbanen blant de yngre guttene i landsbyen, kunne han ikke lenger delta. Det å delta i sportslige aktiviteter på skolen var noe av det han likte aller mest, men også her måtte han utebli. Bare det å komme seg til og fra skolen ble et stadig større problem.

Les artikkelen
Historier fra frivillige

Dr. Justina Seyi-Olajide: Barnekirurg på sin hals.

Hennes hjerte for barn og den tydelige påvirkningen barnekirurgi har på barns liv, var det som lokket henne til det fagfeltet. «Et barn kommer inn og du opererer på det. Barnet er friskt og foreldrene er glade, alle er glade.», forklarer hun med et smil.

Les artikkelen
Historier fra frivillige

Hensikten ble ankeret.

«Jeg er ikke her som lege, men jobben jeg gjør er med på å gjøre operasjoner og medisinske behandlinger mulig.», forteller han stolt.

Les artikkelen
Historier fra frivillige

I brann for Mercy Ships

Mye kan skje på et år. Det var neppe dette han hadde sett for seg, …

Les artikkelen
Lederartikler

Treet kjennes på frukten

Det hjelper lite å si vi er lidenskapelig opptatt av å hjelpe mennesker som lider, det som det ikke synes i kjølvannet av våre skip – bokstavelig talt

Les artikkelen
Pasienthistorier

Marie Jeanne og Germaine kan se hverandre igjen

Et år senere begynte datterens syn å bli påvirket av den samme sykdommen, og det å ta ansvaret for åkrene begynte å bli umulig. Det å kunne klare seg selv ble erstattet av avhengighet av andre.

Les artikkelen
Næringsliv

– Sosialt, gøy og utfordrende

Torsdag arrangerte Mercy Ships Norge for sjette gang sin årlige «Golfturnering som redder liv». Hovedbilde: …

Les artikkelen
Pressemeldinger

Mohamed fryktet komplikasjoner

Når Mohamed fikk høre at «Global Mercy» hadde returnert igjen til Freetown, tok han mot til seg og registrerte seg. Etter en grundig medisinsk undersøkelse fikk han klarsignalet, og den 29. august ble han endelig operert.

Les artikkelen
Pasienthistorier

Becky viser kjærlighet i handling

“Jeg er sprudlende, liker å le og jeg bryr meg om folk. Jeg liker å …

Les artikkelen
Pasienthistorier

Marion, navlebrokk og 75 minutter

Om bord fikk Marion en diagnose som påpekte at hennes navlebrokk hadde en betydelig mengde av overflødig hud over brokken, som ofte betyr nedadgående forskyvning av navlen. Dette er en tilstand som definitivt krever kirurgi.

Les artikkelen
Pasienthistorier

Ruth går med rak rygg

Ruth er ei varmhjerta jenta på 13 år, som setter pris på å være hjelpsom; …

Les artikkelen
Pasienthistorier

Armane vil ikke lenger bli mobbet

De forsøkte å skjule ansiktet hans. Fødselen hadde vært dramatisk, og ettersom det var langt …

Les artikkelen
Historier fra frivillige

Møt Natalie Beal

«Jeg elsker å se mennesker som er helt nye om bord sipet, som føler seg litt fortapt og usikker i et fagområde de aldri har jobbet med før, sakte vokse i selvtillit, bli en del av miljøet og begynne å nyte arbeidet de gjør.

Les artikkelen
Historier fra frivillige

Kim Anna er tilbake om bord

Det var ikke i Kim Anna Kronester sine planer å returnere til Mercy Ships som …

Les artikkelen
Historier fra frivillige

Gerrit Meijerink

Vi er fremdeles på jakt etter noen som kan overta rollen fulltid, så ta kontakt dersom du eller noen du kjenner kunne passe.

Les artikkelen
Historier fra frivillige

To uker ble til to tiår for Merryl

I 2021 flyttet hun til «Global Mercy», hvor hun spilte en viktig rolle i å sette i stand operasjonssalene og sykehuset om bord det flunkende nye skipet.

Les artikkelen
Pasienthistorier

Avdelingens nye doktor: David ble endelig frisk

Allikevel har fysisk smerte bare vært én del av det David har hatt å slite med. Etter uhellet skjedde valgte moren hans å forlate han. Som barn flest som opplever slike ting, trodde David at hennes fravær var hans feil: «Jeg vet hvem min mor er, men hun bryr seg ikke om meg.»

Les artikkelen
Pasienthistorier

Et nytt liv for Harimalala

En slik svulst har en tendens til å presse på luftveiene, så det blir vanskelig å puste, snakke eller trene. Den kan også gjøre det vanskelig å svelge mat. Disse problemene vil bare fortsette å bli verre, helt til de når et kritisk punkt. Noe jeg tror i hennes tilfelle ikke var langt unna.

Les artikkelen
Historier fra frivillige

Dr. Leo Cheng – et liv i tjeneste

Noen av de mest meningsfulle øyeblikkene er de som oppstår etter operasjonen, når pasientene ser seg selv for første gang. «Jeg elsker å observere dem etter operasjonen. De ser seg selv i speilet, løfter hendene til ansiktet der svulsten pleide å være og de kan knapt tro det.», smiler han stort.

Les artikkelen
Pasienthistorier

Mame Diarra kan endelig spise

For Mame Diarra betydde det at hun ikke klarte ikke å suge og kunne derfor ikke ammes. Legene anbefalte en spesiell type flaske som kostet altfor mye, omtrent 50 dollar per stykk

Les artikkelen
Historier fra frivillige

Gary Parker: Nesten fire tiår med frivillig kirurgi

Hans ekspertise innen rekonstruktiv kirurgi har bidratt til å gjenopprette funksjon og verdighet hos både barn og voksne som lider av alvorlige tilstander som ansiktssvulster, leppe- og ganespalte, alvorlige brannskader, ødeleggende infeksjoner som noma, og andre tilstander som påvirker ansikt, hode og hals.

Les artikkelen
Historier fra frivillige

Forandrer helsetjenesten i Sierra Leone

Betty Kokers reise til å bli en sykepleier begynte med en tragedie, når moren dødde …

Les artikkelen
Pasienthistorier

Tera: Gutten som ønsket å bli sett

På sykehuset ble Tera venn med en jevnaldrende pasient, Martino. Vennskapet deres ble så sterkt at sykepleierne begynte å sende brev mellom dem når de ikke var sammen, og ordnet til og med videosamtaler. Tera pleide alltid å avslutte disse samtalene med å si: «Jeg er glad i deg, Martino,»

Les artikkelen
Historier fra frivillige

Banebrytende helsetilbud i Madagaskar

Opplæringen er en helhetlig tilnærming, som dr. Chong kaller for «diagonal utvikling», og inkluderer viktige aspekter som ernæring, taleterapi og tannbehandling. «Samtidig som vi tar godt vare på den enkelte pasient, ser vi også etter en måte å skape langsiktig endring på.»

Les artikkelen