Fatmata

  ̶  Har dere hørt så fint hun snakker fransk? Nå er hun i full gang med å lære arabisk også, sier far Hassane. Tante Mariam er på en god tredjeplass i heiagjengen rundt niesen. Både far og tante er akademikere og lærere, Hassane er språklærer på universitetet og Mariam er ungdomsskolelærer. Naturlig nok, brenner de for Fatmatas utdannelse. Smerten er desto større når Fatmatas handikap hindrer henne i å gå selv den korte veien til skolen. 

Beina hennes blir bare mer og mer bøyd. Hun er det eneste barnet med denne tilstanden der familien bor, og gjenstand for mye mobbing. 

Når tante er ferdig på jobb, tilbringer hun hver ettermiddag og kveld med å undervise niesen. Slik sørger hun for at Fatmata er a jour med jevnaldrende skolebarn. 

Fatmata rakk å bli seks år før familien fikk høre om Mercy Ships. Tante Mariam var med Fatmata til forundersøkelsene. Det måtte flere til før hun fikk timekort til kirurgi. Tanten forlot ikke Fatmatas side i tiden de var om bord. Hun holdt henne i hånden når hun hadde det vondt og spilte musikk til hun sovnet. Hun heiet frem niesens første skritt da hun begynte med gåtrening. 

Da Fatmata ble utskrevet og flyttet over i HOPE Center, var det fars tur til å være pasientvenn for datteren. Hassane gikk ikke glipp av en eneste time med fysioterapi. 

 ̶  Det kan være Guineas fremtidige president du behandler, sa han til fysioterapeuten, for Fatmata har potensiale til å bli hva det skulle være. 

Da Fatmata danset ned landgangen for siste gang, var det til et helt nytt liv. Skolebenken ventet. Ja, hun kommer sikkert til å nå langt, men støtten fra familien er den største ressursen hun har.