Dette er mottoet til Lawrence Adjei, den frivillige båtsmannen om bord «Global Mercy».
Lawrence sin reise med Mercy Ships begynte i 1991, da han mønstret på «Anastasis», som lå ankret opp ikke langt unna hjemmet hans i Ghana. Før han begynte som frivillig med Mercy Ships, jobbet han med å fange tunfisk for japanske fiskere. Da han fikk høre om sykehusskipet, fanget det oppmerksomheten hans, og allerede senere samme år gikk han igjennom opplæring for å kunne reise ut som langtidsfrivillig.
I 1995 flyttet kona hans, Gina, om bord, og ti år senere flyttet de sammen til «Africa Mercy», hvor de oppdro sine to barn. I løpet av årene i tjeneste har Lawrence og familien seilt innom England, Ghana, Guinea, Elfenbenskysten, Nederland, Spania og Togo. «Vi ble værende fram til 2010, da min kone ble alvorlig syk og vi måtte forlate skipet.» I tiden som fulgte reiste de mellom Ghana og England for kreftbehandling, før Gina dessverre gikk bort i 2012.
«Jeg trodde aldri jeg skulle komme tilbake, for etter å ha gått igjennom så store forandringer i livet, trengte jeg en pause.» I 2017 begynte tanken på å reise ut igjen å melde seg, og ikke lenge etter mottok han en telefonsamtale fra kapteinen på «Africa Mercy». Allerede dagen etter reiste han til Benin og mønstret på.
Familietilknytningen til Mercy Ships er ikke bare forbeholdt Lawrence og hans barn, men går også lengre bakover i slekta. I 1995 mottok hans bestemor en gratis grå-stær operasjon om bod.
«Hun kunne se igjen for første gang på flere år, og det gjorde inntrykk. Jeg har sett mange pasienter få livet sitt tilbake takket være Mercy Ships, men dette er min familie — min bestemor.»
Lawrence har giftet seg på nytt og bor nå i en familiekabin på «Global Mercy» sammen med sin nye kone og små barn. Og festen, som for Lawrence begynte for over tre tiår siden, bare fortsetter.
Ønsker du å bidra med det du kan? Sjekk ut våre ledige stillinger her:
