Nå var tiden inne for en forandring. Hele livet hadde 22 år gamle Joseph vært preget av leppespalten han var født med. Ikke minst på grunn av isolasjonen den medførte: «Jeg føler meg alltid alene fordi folk ikke vil være rundt meg.»
Når «Africa Mercy» besøkte Madagaskar i 2016, oppfordret tanta hans Joseph til å dra, men tanken på at folk skulle stirre på ham var uutholdelig. Så i stedet ble han hjemme og trakk seg ytterligere unna fra en verden han følte allerede hadde skjøvet ham til side. «Vi har ikke kirurger i landsbyen vår; i tillegg har jeg ikke råd til operasjonen.»
Allikevel drømte han om en forandring.
Åtte år senere, når han fikk vite at «Africa Mercy» hadde returnert til Madagaskar, tok han mot til seg og reiste i tolv timer for å komme fram til havnebyen Toamasina. Han var lei av a bli definert av tilstanden sin. På slutten av den lange reisen, føltes ensomheten større enn noen gang: «Hvis jeg hadde hatt venner, ville jeg ikke ha gått alene.»
Joseph ble godkjent for å motta en leppespalte-operasjon om bord. Leder for kirurgene om bord, dr. Chong, la med én gang merke til hvordan leppespalten hadde påvirket Josephs selvtillit. «Joseph er et eksempel på en ung mann som er emosjonelt preget av sin leppe-spalte.»
Kunnskapen øker
I Madagaskar lever 80% av befolkningen under fattigdomsgrensen. Dette begrenser tilgangen til helsetjenester, og forsinkede behandlinger fører til dårlige helseutfall. Helsearbeidere med spesialisering er sjeldent, noe som gjør at tilstander som leppespalte forblir ubehandlet i mange år.
Sammenlignet med høyinntektsland, hvor leppespalte behandles med kirurgi i løpet av de første levemånedene. En rutineoperasjon som følges opp med viderebehandling, inkludert logopedi, tannregulering og eventuelle ytterlige operasjoner.
Løsningen for hvordan å forbedre tilgangen til leppespaltebehandling er, ifølge dr. Chong, å sørge for at helsearbeiderne i landet får nødvendig opplæring og veiledning. Blant de som behandlet Joseph var nettopp slike lokale helsearbeidere, som en del av et samarbeid mellom Mercy Ships’ utdanningsprogram (ETA) og Operation Smile. Blant disse var malagassiske kirurger, anestesister, sykepleiere, logopeder og en tannlege.
For den malagassiske barnekirurgen og professoren Romain Raherison, var ikke Josephs tilstand noe uvanlig eller overaskende. «Vi har ikke nok malagassiske kirurger som virkelig behersker kirurgi for leppe- og ganespalte,» forklarte han.
En fremtid er på vei
Drømmen om forandring var blitt til virkelighet. Selv om drømmene han hadde hatt som ung, det å studere og bli en politiker, hadde glippet, så kunne nye nå ta dets plass: «Jeg vil bli kjekk etter operasjonen, og jeg vil også få meg venner.»
Det tok en uke etter operasjonen før Josephs sting ble fjernet, men allerede etter noen dager begynte han å merke en positiv endring. For dr. Chong var det rørende å være vitne til Josephs transformasjon. «Det er som en lettelse. Alt han har båret på så lenge, kan han legge fra seg. Jeg tror ikke det betyr at livet hans vil bli perfekt, men det er en byrde mindre å bære.»
Da Joseph så på sitt nye speilbilde for første gang, fylte det han med håp. For første gang på mange år kan Joseph se for seg en fremtid som ikke er begrenset på grunn av leppespalten, men fult av ubegrenset potensial.
