Emmanuel Nwaji er en 34 år gammel nigeriansk overstyrmann om bord «Global Mercy», med ansvar for navigasjon og opplæring. På skipet er han kjent for sitt gode lederskap og fokus på å gjøre så utmerket jobb som mulig. Han spiller på flere måter en viktig rolle i skipets evne til å holde riktig kurs.
Faren ønsket lenge at han valgte en annen karrierevei, en som hadde involvert en hvit frakk og et stetoskop. Det Emmanuel selv valgte innehold i stedet kart, kompass og det åpne hav. Allikevel så kan det sies at Emmanuel har endt opp der faren skulle ønske, bare på en lit annen måte. Han hjelper til å gi gratis kirurgisk hjelp til de som trenger det mest, uten å selv stå for operasjonen.
En uventet reisevei
Emmanuels reise begynte i 2009, når han forberedte seg til universitetsstudiene. Farens sterke ønske om at han skulle bli lege, gjorde at han valgte å søke på medisinstudiene. «Jeg likte ikke tanken på å se blod hver dag, og det å ha ansvar for medisinering.», forteller han. Så når han fikk høre om et statlig stipend for å studere noe annet valgte han å søke, uten å vite så mye om hva det innebar. «Hvis dette var det som krevdes for å unnslippe medisinstudiene, så var jeg villig til å gjøre det.».
Når han et par måneder senere fikk vite at han hadde blitt tildelt stipendet for å kunne studere nautikk ved det Arabiske Akademiet for vitenskap, teknologi og sjøtransport i Egypt, tok faren det med større fatning enn sønnen hadde fryktet. «Han behøvde ikke lenger å betale for skolen, så det var en «vinn-vinn» situasjon for oss bege.», kommenterer Emmanuel.
I 2010 begynte han studiene. I begynnelsen var begeistringen rundt det å reise og studere i et annet land det som tok størst fokus, men etter hvert innså Emmanuel hvor stor verdi og betydning som fantes i det fagfeltet han hadde endt opp i. «95 av verdenshandelen avhenger av den maritime industrien. Det fascinerte meg hvor mye rikdom en nasjon kan erverve seg dersom de har en godt utviklet industi.», forklarer han.
Å lære seg jobben
Første gangen han var til havs var i 2012, om bord et treningsfartøy i ett år, før det var tilbake til skolebenken. I 2014 var han ferdig utdannet og kunne endelig titulere seg selv som «styrmann». I 2016 fikk han sin første jobb og han stortrivdes: «Jeg fikk besøkt mange steder jeg aldri hadde vært før og lønnen virket grei.», reflekterer han. «Jeg lærte mye om navigasjon, håndtering av last, jobbe på broa og sjømannskap.»
I 2022 begynte han å jobbe offshore, blant annet på et skip hvor de kartla havbunnen for å kunne finne olje og gass, som deretter kunne utvinnes. Etter et par år i den jobben, tok en tidligere kollega kontakt og fortalte han om Mercy Ships. En nyhet som ville forandre kursen livet til Emmanuel tok.
En større misjon
Muligheten til å kunne gjøre noe helt annerledes, i tillegg til vitnesbyrdet fra kompisen og videoer på YouTube, gjorde at han begeistret bestemte seg for å søke. Noe som virker alt annet enn tilfeldig når han ser tilbake, er at han i løpet av studietiden holdt en presentasjon for sine medelever i Egypt om nettopp hva Mercy Ships er; sykehusskip.
Det at Mercy Ships i tillegg er trosbasert, gjorde Emmanuel bare mer begeistret. Han så fram til å kunne dele sin tro og samtidig gjøre det han var flink til for at folk skulle kunne få de medisinske behandlingene de trengte. Emmanuel presiserer at verdiene til Mercy Ships og hva Mercy Ships gjør resonnerer så dypt med han og hva han står for, at selv om det ikke var en trosbasert organisasjon så ville det vært nok til at han ville ønske å bli en del av det.
Å omfavne opplevelsen
Hans første opplevelse med Mercy Ships var et tre måneder langt opphold om bord «Africa Mercy» i 2024. “Det var fullstendig ulikt hva du vil møte på om bord et kommersielt fartøy.», forklarer han. «Alle var så vennlige og imøtekommende. Det var en atmosfære av at her er du velkommen.»
Opplevelsen av tilhørighet bare fortsatte, og før han visste ordet av det, hadde han søkt om en forlengelse av oppholdet. «Etter å ha opplevd all den kjærligheten om bord, så var jeg overbevist om at det riktige var å utvide mitt engasjement. I mitt hjerte så var jeg ikke klar for å gå tilbake til å jobbe kommersielt.», utdyper han.
«Mercy Ships fikk øynene mine opp for nøden som finnes i Afrika på en helt annen måte. I tillegg er det så utrolig at i løpet av kun ett feltoppdrag, så gjennomføres det over tusen operasjoner om bord.», poengterer han. «Jeg er veldig takknemlig for at dette er noe som skjer i Afrika, og for at jeg får mulighet til å være en del av det.»
Når utdannelse møter hensikt
Første gangen Emmanuel søkte, var han bekymret for hva det ville si å være såpass lenge borte fra kona, Sophia. Han ønsket at hun også skulle få mulighet til å oppleve livet om bord, og ringte henne ofte for å vise hva som foregikk. Senere samme år valgte Sophia også å søke, og sammen forplikta de seg til å tjene om bord «Global Mercy» i to år: Emmanuel som overstyrmann og Sophia som besetningsmedlem.
Hver dag begynner med morgenandakt sammen med teamet. Deretter morgenmøter for å diskutere hva de skal gjøre den dagen. Hver uke er Emmanuel ansvarlig for tre ulike treningsopplegg. Og selv om mye er rutinearbeid, er det han liker aller mest når han får mulighet til å lære opp andre; tekniske team, brannansvarlige team, frivillige fra andre avdelinger og dagarbeidere. Livet om bord er allikevel ikke bare arbeid. «En eller annen gang i løpet av ettermiddagen får jeg møtt kona mi og vi har lunsj sammen. Det er en veldig viktig del av dagen min.»
Et fellesskap ulikt alt annet
For Emmanuel ligger den største forskjellen mellom å jobbe i kommersiell drift og jobbe i Mercy Ships, i kulturen og fellesskapet man opplever om bord. «På et kommersielt skip jobber du for penger og målet ditt er din egen karriere. Men på Mercy Ships er fortjenesten mye bedre. Du blir belønnet på en helt annet måte; ved å vite at du er en del av noe større.» Samtidig er alle villige til å hjelpe til, uansett hva det gjelder. «Her blir du både oppmuntret og opplært.», slår han muntert fast.
Det å jobbe i et slikt miljø har også påvirket Emmanuel sitt profesjonelle liv: «Jeg har lært hvor effektivt teamarbeid kan være, og jeg har lært at mennesker trives og presterer bedre når de er akseptert og verdsatt.»,konstanterer han. «Min tid med Mercy Ships har vært fantastisk. Det har vært mye å lære og mange grunner til å smile. Det har aldri vært en eneste uke som har føltes kjedelig. Det er alltid noe å se fram til.”
Når Emmanuel ikke er på jobb, liker han å utforske området hvor skipet ligger til kai. Han hjelper også gjerne til med lyd og bilder om bord: «Når det skjer noe i den internasjonale salen, står jeg ofte bak videokameraet og filmer.» I tillegg bidrar han som vertskap for filmkvelder. Og når det bare er han og Sophia, holder de gjerne på med ulike typer håndverk sammen.
Fellesskapet om bord beskriver Emmanuel som dynamisk, hvor folk fra ulike land, språk og kulturer kan føle seg trygge og verdsatte. Og det er denne følelsen av tilhørighet som er hovedgrunnen til hvorfor han oppmuntrer spesielt andre sjømenn til å søke. «Selv om det bare er for ‘en gang, så vil det ha forandret hvordan du ser på den maritime industrien og hvordan den bør fungere.»
Emmanuel ble ikke lege, slik faren hadde forutsett, men gleden og opplevelsene hans nåværende rolle gir han, er bedre enn han noensinne kunne ha forestilt seg. «Jeg er ikke her som lege, men jobben jeg gjør er med på å gjøre operasjoner og medisinske behandlinger mulig.», forteller han stolt.
i hjertet av det vi gjør 
