Isatus kjeve begynte å hovne opp da hun var bare ti år gammel, og flere av tennene ramlet ut. Hun hadde ingen muligheter til å få kirurgisk hjelp, og etter hvert ble det svulsten som kontrollerte både ansiktet og livet hennes.
– Jeg dekker alltid til ansiktet mitt utendørs, fortalte hun da hun kom om bord. – Folk gjør narr av meg. Jeg har skammet meg og grått mye. Utrolig nok var ikke hets og sosial utestengelse det verste. Svulsten hennes var livstruende. Denne typen svulster er som regel godartede. Selv om de ikke er kreftsvulster, kan du dø av dem likevel. Du kan bli langsomt kvalt fordi svulsten presser tungen bakover mot strupen og luftrøret – helt til du ikke klarer å puste mer.
Da Isatu ble undersøkt, ble det raskt klart at hun kom til å trenge flere operasjoner. Svulsten var stor og lå vanskelig til. Kjeven hennes måtte bygges opp igjen med et spesialtilpasset implantat av titan. Deretter trengte hun kirurgi for å glatte ut huden.
Det tok fem timer å operere Isatu. Etterpå tok sykepleierne fantastisk godt vare på både henne og den lille gutten hennes.
Noen dager senere begynte prosessen med bandasjeskift – langsomt og forsiktig til Isatu fikk et speil i hendene. Det ble et hellig øyeblikk for dem som fikk oppleve ansiktsuttrykket da hun så seg selv for første gang etter operasjonene. Det var som om hun så rett inn i den nye fremtiden sin.
Isatu smilte igjen, tvers gjennom de vonde hevelsene. Isatu var veldig stille og sjenert da hun kom om bord, men hun ble mer og mer seg selv i takt med tilfriskningsprosessen etter operasjonene.
Nå er Isatu hjemme igjen. Hun ferdes fritt uten at noen plager henne, og smilet hennes varmer alle i nærheten
