— Hvordan er det å være sykepleier hos Mercy Ships?
— Det er som å være sykepleier på et hvilket som helst sykehus i Norge, men en stor forskjell er at jeg er om bord på et stort skip i Afrika. Jeg jobber som sykepleier på en avdeling der vi tar oss av pasientene før og etter operasjoner.
Det er fantastisk å kunne arbeide så nært med pasientene. Å se mennesker få livene sine forvandlet og at operasjonen gir dem en ny fremtid, dét er virkelig inspirerende. Vi møter mennesker som sliter med helseproblemer som vi i Norge raskt får ordnet ved et legebesøk. Her i Afrika må barn og unge ofte vokse opp med svulster som bare vokser og vokser, med bein som blir skeivere og skeivere på grunn av manglende ernæring, eller barn med leppe- og ganespalte som ikke får nok mat.
Operasjonene gir våre pasienter livet tilbake. Barn kan leke igjen eller lære seg å tegne og skrive. Foreldre kan endelig gjenforenes med barna sine. Ungdommer slipper å bli stigmatisert og kan bli en del av samfunnet igjen. Sammen forvandler vi menneskers liv og sikrer dem en lys fremtid
— Kan du beskrive en typisk dag for deg på sykehusskipet?
— På avdelingen jeg jobber på har vi plastikkpasienter. Akkurat nå er det fem barn og to voksne, og jeg forventer at de blir overført til en annen avdeling her på skipet eller til pasienthotellet utenfor i løpet av de kommende dagene. Mange av dem har vært her en stund og gjennomgår daglige bandasjeskift og rehabilitering.
Neste pasientgruppe er voksne som trenger generell kirurgi. Vi har flere pasienter med brokk som de har slitt med i årevis. På den andre avdelingen jeg jobber på, utfører vi rekonstruktiv ansiktskirurgi. Her håndterer vi store svulster som vokser i ansiktet, operasjon for leppe- og ganespalte og andre inngrep fra halsen og oppover.
— Er det en opplevelse du husker som satte inntrykk på deg?
— For en stund siden gjennomførte vi en stor og risikabel operasjon som varte i omtrent 12 timer. Det var minst fem blodgivere involvert underveis. Som mannskap er vi også blodgivere, og det blir ofte gitt blod under operasjonen. Til tross for utfordringer underveis gikk det utrolig nok bra, og pasienten trengte bare vanlig overvåkning på avdelingen etterpå. Det er virkelig fantastisk.
— Hva er vært sterkest inntrykk som sykepleier på et sykehusskip i Afrika?
— Jeg tenker først og fremst på alle barna som kommer for å gjennomgå livsforandrende operasjoner. Bak de smilende ansiktene ligger det mye hardt arbeid. Mange opplever mye smerte etter operasjonen, i tillegg til å måtte tilpasse seg det nye miljøet.
Å komme om bord på et så stort skip med så mange ukjente ansikter kan være overveldende. Mange har opplevd avvisning og følt seg utenfor, og foreldre er redde for sine barns fremtid før de kommer til oss.
Å ha en svulst som bare vokser, leppe- og ganespalter, brannskader og skjevstillinger på bena gjør det vanskelig for mange å delta fullt ut i samfunnet. Å se hvordan liv blir forvandlet er stort. Pasientene våre møter store utfordringer, og akkurat som hjemme blir de slitne av trening og øvelser de må gjennomgå, av sår som leges langsommere enn vi ønsker. Likevel står de på. Betalingen kommer i form av smilene og gleden når de lykkes, når de ser at all innsatsen deres ikke har vært forgjeves.
— Det er ikke første gang du er på et sykehusskip. Hvorfor reiser du ut igjen?
— Nei, dette er femte gang jeg er ute med Mercy Ships. Første gang var for 10 år siden i Kongo Brazzaville. Jeg har alltid drømt om å kunne bruke utdannelsen min for å hjelpe mennesker som bor i land der helsevesenet ikke fungerer eller ikke eksisterer. I tillegg utdanner og trener Mercy Ships helsepersonell der hvor skipene ligger til kai.
På denne måten hjelper vi mennesker med livreddende operasjoner, men også vår innsats bidrar også til at det lokale helsevesenet står styrket når sykehusskipet vårt har seilt videre til neste havn. Det er fantastisk å kunne komme tilbake til land der vi har vært tidligere med våre sykehusskip og se at helsevesenet er bedre og at det er flere lokale kirurger og sykepleiere. Vår innsats hjelper både kort- og langsiktig! Det er enormt motiverende å være med på.
— Er det én pasient du vil fortelle om?
— En av pasientene jeg har fulgt nøye, gjennomgikk en operasjon i munnen. Før inngrepet kunne hun åpne munnen bare litt, men målet var å gi henne betydelig økt åpningskapasitet. Dette krever dedikert innsats, og hver våkne time måtte hun gjennomføre en øvelse med spatler i munnen. Dag for dag øker antallet spatler, slik at munnen gradvis åpner seg mer. I tillegg inkluderer behandlingen ansiktsøvelser for å løsne opp musklene i ansiktet.
Å observere hvordan hun presset seg i begynnelsen, til tross for tårer og frykt for at det ikke ville bli bedre, var sterkt. Og deretter gleden da det endelig løsnet, og jeg så hvordan hun blomstret. Jeg skulle ønske at folk hjemme kunne få oppleve det samme, men jeg håper at menneskehistoriene jeg deler, gir en liten glimt av hvorfor jeg elsker å være her. Det er å gi praktisk, betingelsesløs nestekjærlighet for de som trenger de aller mest.
i hjertet av det vi gjør 
