Vi har tatt en prat med Kent Morris som reiste til Senegal som frivillig om bord på Africa Mercy i fjor høst. Kent har vokst opp i USA og bodde mange år i Wales før han flyttet til Norge og Bergen. Siden 2016 har han jobbet som intensivsykepleier i Oslo.
— Hvordan endte du opp med å reise ut med Mercy Ships? Hvordan ble du kjent med oss?
— Selv om jeg vokste opp i nærheten av Mercy Ships sin base i Texas, hørte jeg ikke om Mercy Ships før jeg begynte å studere sykepleie i Wales. Jeg ble kjent med en sykepleier fra Nord-Irland som hadde reist ut flere ganger og da begynte jeg å tenke over og be om muligheten til å få jobbe som frivillig hos Mercy Ships.
— Hvorfor nettopp Mercy Ships?
— Selv om jeg vokste opp i nærheten av Mercy Ships sin base i Texas, hørte jeg ikke om Mercy Ships før jeg begynte å studere sykepleie i Wales. Jeg ble kjent med en sykepleier fra Nord-Irland som hadde reist ut flere ganger og da begynte jeg å tenke over og be om muligheten til å få jobbe som frivillig hos Mercy Ships.
— Hvordan var ditt opphold om bord?
— Jeg delte lugar med flere, og det gikk mye lettere enn jeg hadde forestilt meg. Romkameratene kom fra Ghana, Skottland, Canada, Sør- Afrika og Senegal, og det var veldig hyggelig å bli kjent med dem. Maten var god, og det var alltid godt utvalg av ferske grønnsaker og frukt, i tillegg til fersk bakte croissanter i helgene. Når jeg ikke var på vakt på dagtid tilbrakte jeg tid i kaféen om bord, gikk på byturer i Dakar, eller slappet av på deck 8 ved badebassenget. Det ble mange gøye kvelder med kort- og brettspill, samt gode og dype samtaler. Og det var mange muligheter for å søke Gud med andre eller alene.
— Hva var dine oppgaver?
— Når man driver med omfattende kirurgi på ansikt og hals er det risiko for at pasientene vil trenge noen dager på pustemaskin. En sånn behandling krever nøye, kontinuerlig overvåkning. Jeg var en av flere intensivsykepleiere på skipet som sto i beredskap i tilfelle en av pasientene trengte intensivomsorg. Ellers jobbet jeg på sengepost for å hjelpe pasientene dagen de kom ombord og dagene etterpå i det post-kirurgiske forløpet. Noen av oppgavene inkluderte forberedelser til kirurgi, overvåkning og hyppig tilsyn i de første timene etter operasjon, administrering av intravenøs antibiotika og smertestillende, stell av sår, sondeernæring for de som ikke kunne spise ennå hjelp med øvelser fra logoped, og hjelp med fysioterapi, samt lek ute på dekk 7 ettersom avdelingene på “Africa Mercy” ligger i delen av skipet som ikke har vinduer.
— Har du noen opplevelser som har gjort ekstra sterkt inntrykk på deg?
— Her kunne jeg sagt mye. Opplevelsen av fellesskap og vennskap på skipet var utrolig meningsfullt og oppmuntrende. En av mine favorittoppgaver på kveldsvakt var å sitte sammen og prate med de som skulle bli operert neste morgen. Tanken min var at jeg skulle bli til hjelp for dem som var bekymret for operasjonen. Mange hadde lidd og ventet i årevis, og det var utrolig meningsfullt å høre om livene deres og hva operasjonen betydde for dem. Istedenfor å være fylt med frykt, var de fleste bare takknemlige og begeistret for at dagen endelig hadde kommet, at de skulle få den operasjonen de trengte for å bli friske.
— Vil du anbefale å reise ut som frivillig med Mercy Ships til andre? Kommer du selv til å reise ut igjen?
— Jeg ville absolutt anbefale andre å reise ut med Mercy Ships. Man får anledning til å bruke ferdighetene man har for å vise Guds kjærlighet og håpet Jesus brakte oss- uansett hvilken rolle man har på skipet. Man får mulighet til å oppleve spennende steder og kulturer, samt delta i et rikt, dypt felleskap og få venner for livet og evigheten. Det var utrolig gøy. Jeg håper at dette var den første av mange turer for min del.
i hjertet av det vi gjør 
