Det var ikke i Kim Anna Kronester sine planer å returnere til Mercy Ships som voksen.
Når hun var to år gammel flyttet familien fra Tyskland, og barndommen hennes fant sted delvis i sentral Amerika og delvis i Vest-Afrika, om bord enten «Anastasis», «Caribbean Mercy» (begge ikke lenger i drift), eller «Africa Mercy».
Når hun nå er tilbake er det som en fult utdannet sykepleier med 31 år på strømpelesten. «Det er fantastisk å kunne se ting fra et helt annet synspunkt.», konstaterer hun. «Jeg oppfyller den drømmen jeg hadde første gang jeg steg om bord Mercy Ships.»

Røttene kaller
Det var “Global Mercy” hun kom tlbake til, i september 2024, i Sierra Leone. Et helt nytt skip. Deretter tjente hun om bord «Africa Mercy» i Madagaskar, hvor hun ble værende fram til november 2024.
“Det å være om bord “Global Mercy» føltes som å returnere til noe gjenkjennelig, og da spesielt fellesskapet som føltes veldig hjemmekjært, men allikevel var det nytt. Det å nå være om bord “Africa Mercy” er annerledes, på en helt unik måte. Det har gått 14 år, og jeg forventa at minnene kom til å komme strømmende tilbake, men selv om jeg husker noe, så er det som om jeg fremdeles jobber med å bearbeide alt sammen.»

En unik barndom
Hennes skolegang var hovedsakelig om bord skipet hun bodde på, og hun utnyttet muligheten den tilværelsen gav henne til å utforske ulike land, kulturer og folkeslag. «Jeg var om bord Africa Mercy i tre år og jeg fullførte grunnskolen her. Jeg har ennå ikke besøkt der jeg studerte eller min gamle kabin ennå, da jeg følte behov for å bli kjent med menneskene som jobber om bord først.»
Når hun var tenåring var hun en aktiv del av flere av aktivitetene om bord, som blant annet filmfestivaler og matlagingskonkurranser. Mens flere av de på henens egen alder kunne klage over hvor monotont livet om bord var, satte Kim Anna stor pris på de dype vennskapene hun skapte med andre frivillige om bord.

Å finne sitt kall
I løpet av videregående hadde studentene mulighet til å få en ukes arbeidserfaring hvert år, og Kim Anna var kun 14 år da hun hadde sin første erfaring på sykeavdelingen, om bord «Anastasis». Allerede da visste hun at hun ønsket å bli sykepleier, da hun hadde et sterkt ønske om å hjelpe mennesker i nød. «Jeg tror nok ikke jeg helt forstod hvordan sykehus fungerte, da jeg trodde det var vanlig at alt skjedde i et rom.» Når hun senere flyttet til Tyskland for å studere, ble hun overrasket av flere ting, blant annet over hvor mange eldre pasienter hun så der. «Hvorfor er det så mange som er så gamle?», husker hun at hun tenkte.
Når Kim Anna begynte sitt første vaktskift om bord «Global Mercy» inkluderte arbeidsoppgavene å ta vare på og utskrive feltoppdragets aller første pasienter. Det å kunne få være vitne til gleden pasientene viste når de dro hjem etter vellykkede og livsforandrende operasjoner, bekreftet hennes ønske om å tjene andre. Hun ble rørt når hun opplevde at pasienter ba sammen og over å kunne få være en del av det Gud gjør.
«Jeg setter virkelig pris på min tid sammen med pasientene. Det varmer hjertet å se hvordan pasientene også er flinke til å oppmuntre hverandre.»
Det er ingen tvil om at det å jobbe som sykepleier er utrolig givende. I løpet av et av hennes første vaktskift om bord «Africa Mercy», tok hun vare på en 8 år gammel jente etter hun hadde blitt operert for grå stær. Hun fikk være der når de fjernet øyelappene og høre den lille jenta si: «Oi! Jeg kan se deg.»

Tjene andre
Ikke bare har dette vært å komme tilbake til der hun en gang hørte hjemme, men også en oppfyllelse av en livslang drøm om å tjene Gud i kraft av hennes virke som sykepleier. De kjente ansiktene, det varme fellesskapet og muligheten til å kunne gi håp og helse til verdens underpriviligerte. Kim Annas historie er et bevis på hvor mye kraft det er i å tjene andre og de dype forbindelsene som formes om bord et av Mercy Ships sine skip.


































