Amadou (46) fra Guinea er så mye mer enn svulsten som har vokst i ansiktet hans de siste 15 årene. For folk i landsbyen er han er kjær leder som sprer håp – og den eneste helsehjelpen de har i området.
Han hadde vært sykepleier i 20 år da han fikk svulst i spyttkjertelen. På sykehuset der han jobbet, kunne de ikke behandle ham. Det hadde de verken utstyr til eller spesialkunnskap om. – Men jeg kunne ikke la være å hjelpe andre selv om jeg hadde denne svulsten, sier han. Det ville ikke vært riktig overfor pasientene mine. Jeg fortsatte å pleie dem, og tenkte at en dag ville det komme hjelp til meg også.
Amadou åpnet sin egen klinikk i landsbyen der han kommer fra. Han prøvde å spare det han kunne til sitt eget fremtidige sykehusopphold. Hvilket sykehus det kunne dreie seg om, visste han ikke. Han tenkte å undersøke videre i hovedstaden.
En dag kom flere begeistrede landsbyboere løpende inn på klinikken og fortalte om et sykehusskip som lå til kai i Conakry. Kunne dette være muligheten han hadde ventet på?
-Jeg ble sa glad», sier han. – Jeg tenkte at hvis Mercy Ships kan operere meg, skal jeg fortelle om dem til alle jeg møter. Jeg skal bli deres pasientambassadør.
Selv da Amadou la i vei til “Africa Mercy”, visste han at dette handlet om mer enn ham selv. Det gikk fint med operasjonen hans, og han var mest av alt opptatt med å komme raskt tilbake til klinikken og pasientene.
Han var ikke forberedt på det som møtte ham da han kom hjem, med skyss fra Mercy Ships. En kolonne av motorsyklister, med frimodig kjørestil, geleidet landroveren inn i landsbyen, der flere hundre syngende og dansende mennesker ønsket ham velkommen jem. Da forstod Amadou hvor mye han betyr for folk. – Men jeg tror jeg er enda mer glad i dem, sier han.
Nyheten om at landsbylegen var blitt frisk igjen, spredte seg raskt, og en dag kom en kvinne til klinikken hans. Hun hadde levd med leppeog ganespalte i 40 år. Pasientambassadøren fulgte henne til “Africa Mercy”, der hun også fikk livsforandrende operasjon. Han ventet til hun var ferdigbehandlet, og fulgte henne hjem igjen.
– Da jeg var på sykeshusskipet, la jeg merke til hvor godt pasientene ble behandlet, forteller han. Slik vil jeg også ha det på min klinikk.
