45 år gamle Marie Elisa er liten av vekst, men hennes tro står som et tårn, i stillhet og styrke. Hver morgen går hun den kjente stien hun har gått, år etter år, på vei til kirken i Berangotra for å be. Berangotra er en landsby sentralt i Madagaskar. Dette morgenritualet er et sted hvor hun samler styrke for timene som ligger foran, når hun steller med potet- og grønnsaksmarkene sine, for å kunne forsørge familien.
Da hun fylte 40 år forandret dette ritualet seg. En enkel tannpine, som utviklet seg til en nærmest ubarmhjertig smerte, førte henne til det lokale apoteket. Medisinen gav kun en midlertidig lindring, for da smertene avtok, begynte ansiktet å hovne opp. Hevelsen vokste og vokste, og gav seg først når svulsten var blitt på størrelse med en appelsin.
Selv om ritualet var forandret, stoppet ikke det bønnene hennes. «Jeg ber til Jesus om å bli frisk og å kunne jobbe igjen». Hennes tro kunne ikke rokkes, selv om hun ble møtt av medfølende blikk fra venner og familie.
Etter hvert som svulsten vokste, økte samtidig familiens vansker. Fordi hun var ute av stand til å dyrke jorden, mistet familien sin inntekt og hennes yngste datter ble derfor nødt til å slutte på skolen. I ren desperasjon henvendte hun seg til tradisjonelle healere, men svulsten fortsatte bare å vokse. En lege anbefalte kirurgi, men kostnaden gjorde at det lå langt utenfor hennes rekkevidde.
Guddommelig møte med Mercy Ships
I 2024 raske en syklon gjennom Madagaskars nordlige del, i det Mercy Ships’ pasientutvalgsteam reiste gjennom øya for å finne pasienter for gratis kirurgi om bord på Africa Mercy® Den etterlot seg ødeleggelser og endret værforholdene der teamet var på vei, som gjorde at de måtte endre ruten sin og kjøre gjennom en liten landsby de ikke hadde planlagt å besøke. Langs veikanten så de da en kvinne med en synlig svulst i ansiktet.
«Vi så Marie Elisa gå gjennom markedet, og tre av oss ropte: ‘Stopp bussen!'» husker Maddy Hartung, en frivillig sykepleier fra Australia. De steg ut av bussen, vevde seg gjennom den nysgjerrige folkemengden, introduserte seg selv og delte bilder av pasienter som hadde fått livsforvandlende kirurgi på skipet. «Vi forklarte at vi hadde sett noen vi kanskje kunne hjelpe,» forteller Maddy. «Hele landsbyen snudde seg, pekte på Marie Elisa og skyndte seg med å ta henne med til oss.»
Teamet satte opp en midlertidig klinikk på landsbyhøvdingens veranda for å undersøke Marie Elisa, og forklarte muligheten for gratis kirurgi. Selv om hun var nølende til å begynne med, valgte hun å tro på at dette kunne gå. «Jeg var syk og villig til å ta risikoen – jeg hadde ingenting å tape,» sa hun.
Oppløftet av muligheten for gratis helsehjelp, nevnte Marie Elisa at mannen hennes, Claude, hadde et øyeproblem. Etter en vurdering ble han kvalifisert for øyekirurgi. Selv om det ble på ulike tidspunkter, fikk de begge tilbud om gratis kirurgi om bord Africa Mercy.
Helbredelse og fornyet håp i gave
Marie Elisa reiste i tre dager for å komme til Toamasina, hvor Africa Mercy lå ankret. Den frivillige australske anestesilegen understreket hvor alvorlig det var: «Uten kirurgi ville hennes situasjon blitt verre, ettersom svulsten presset på luftveiene. Noe som gjorde det vanskelig for henne å både puste og spise.»
Svulsten hadde forårsaket alvorlig vekttap, så legene satte henne på et ernæringsprogram for å gjenvinne styrke, før hun noen uker senere endelig hun godkjent for operasjon. «Jeg takker Gud for at svulsten ble fjernet, og at jeg er frisk igjen, delte en ivrig Marie Elisa.
Når Marie Elisa kom hjem, var det til en lettet ektemann. Claude hadde følt seg hjelpeløs, men fast bestemt på at han måtte støtte henne på avstand. «Med henne så langt borte, var alt jeg kunne gjøre å be,» mimrer han. «Å Gud, vær så snill og helbred kona mi og frigjør henne fra denne sykdommen.» Noen uker senere var det hans tur. Claude fikk fjernet en cyste fra venstre øye, som hadde plaget ham i fem år. Denne gangen vendte Marie Elisa tilbake til skipet, ikke som pasient, men som Claudes omsorgsperson.
Når paret vendte hjem, var de fulle av håp for framtiden. Tanken på å stelle grønnsaks- og potetmarkene sine igjen, gjorde Marie Elisa full av begeistring. «Nå kan jeg gå tilbake til jobben min.» Takket være Mercy Ships kan Marie Elisa ta vare på jorden igjen, og sikre at familiens fremtid igjen blomstrer.
