Hennes smil lyser opp ethvert rom hun er i. En treåring som er lekende og full av liv. Det er med andre ord vanskelig å ikke føle at man allerede er venner det øyeblikket du møter henne.
«Marion er veldig vennlig. Helt nydelig.», deler dr. Justina Seyi-Olajide fra Nigeria, en frivillig barnekirurg som utførte operasjonen som forandret den lilla jenta sitt liv.
Marion var født med navlestrengsbrokk, som er en tilstand som blir verre over tid. Moren dødde mens Marion var en baby, og kort tid etter forlot faren henne. Da tok tante Helen tak og overtok ansvaret for den lille jenta. «Jeg ser på henne som min egen datter, og jeg ønsker det beste for henne.»
Onkelen hennes, Adams, forteller at Marion har hatt denne tilstanden siden hun var en baby, og at den bare fortsatte å vokse.

En framtid er mulig for Marion
Tanta vet ikke om foreldrene noen gang forsøkte å finne behandling for den lille jenta, men hadde de gjort det, ville det ha vært ekstremt vanskelig å få til. Sierra Leone har kun ‘en eneste barnekirurg, og det gjør at tilgang til spesialisert behandling er tilnærmet umulig.
Takket være landets regjering og dets støttepartnere er dette på vei til å forandres: Antall kirurger og annet helsepersonell øker sakte, men sikket.
Når tante Helen hørte en melding på radioen om at «Global Mercy» var på vei tilbake til Sierra Leone, tentes et gnist av håp og hun var rask med å registrere lille Marion for en evaluering.
Om bord fikk Marion en diagnose som påpekte at hennes navlebrokk hadde en betydelig mengde av overflødig hud over brokken, som ofte betyr nedadgående forskyvning av navlen. Dette er en tilstand som definitivt krever kirurgi.

«Når et barn fødes, vil navlen vanligvis tettes igjen når navlestrengen faller av.», forklarer dr. Seyi-Olajide. «Noen ganger gjør den ikke det, og den fortsetter i stedet å vokse fordi tarmene fortsetter å komme seg inn der.» Når det kommer til hvorfor dette skjer, påpeker hun at noen fagfolk tror det kan ha med ernæring eller genetikk å gjøre.
Ifølge tanten, pleide Marion iblant å klage over magesmerter, men selv trodde ikke Helen at det kom i fra brokken. Hun ble mobbet av andre barn, og noen voksne, at hun har blitt veldig klar over hennes tilstand. Hennes økende selvbevissthet, gjorde at hun skjulte brokken under klærne og snudde fort ryggen til skulle den tilfeldigvis komme til syne. Denne selvbevisstheten, kombinert med de mulige bivirkningene tilstanden kan ha på hennes helse, ville kunne ha langvarige påvirkninger på hennes selvtillit og emosjonelle velvære.
«Hvis Marion ikke fikk denne operasjonen ville det kunne ha påvirket hennes psykososiale helse, hennes kroppsbilde og kunne gjøre henne ennå mer tilbaketrukket. Et mobbeoffer, eller offer for stigmatisering.”, forklarer dr. Seyi-Olajide. Uten en operasjon ville tilstanden ha kunnet bli så stor at den ikke lenger kunne reduseres. Den kunne også ha endt opp med å påvirke blodtilførselen, og kan i noen tilfeller bli dødelig.

Et nytt kapittel
Operasjonen varte i nesten 75 minutter. Litt over en time.
«Jeg ville beskrevet det som livsforandrende.», kommer det fra kirurgen selv. «Hun er kanskje for ung nå til å forstå kroppsbilde, men det har nå blitt tatt hånd om.», utdyper dr. Seyi-Olajide. «Og viktigst av alt, så er risikoen for videre komplikasjoner fullstendig borte.»
Dagen etter operasjonen var Marion tilbake til sitt gamle seg; sprudlende og lekende. Når tante Helen besøkte henne om bord skipet, var hun overveldet av glede og takknemlighet:
«Jeg kaller henne min lille advokat, fordi hun er så flink til å snakke. Men jeg kommer til å støtte henne, uansett hva hun ønsker å bli.», forteller hun stolt.

























