Kjære venner,
Her kommer en oppsummering av den siste tiden vi hadde om bord på Africa Mercy. Som alle vet, har coronavirus-pandemien hatt store ringvirkninger i verden. Også i Senegal. Under kommer en liten beskrivelse av de siste dagene våre om bord.
For oss som var om bord på skipet, var vi nok i en forskånet tilstand fra å føle den fulle effekten av smitteomfanget til å begynne med. På skipet fortsatte alt i sin vante gang inntil for en snau uke siden. I Dakar var det ingen begrensninger av ferdsel eller sosial kontakt. Vi hørte på nyheter og ble holdt oppdatert, men driften på skipet foregikk stort sett som normalt helt opp til de siste ukene.
Etter hvert som det ble begrensninger på inn- og utreiser fra land rundt om, var det personell som skulle komme som ikke kom. Det manglet mye på anestesisiden. Man begynte etter hvert å avvikle drifta på operasjonsstuene, for man hadde ikke personell. Planlagte operasjoner ble avlyst, men enkelte reoperasjoner av inneliggende pasienter ble foretatt.
Vi skjønte etter hvert at situasjonen ikke kom til å bedre seg, snarere tvert imot. Vi var nok litt i utakt med hverandre i forhold til å ta inn over seg alvoret i situasjonen. Beathe fulgte ivrig med på nyhetsoppdateringene, og holdt Eva fortløpende orientert om tilstanden både ute og hjemme. Eva var mer avventende og tilbakeholden i sin bekymring. Det var tilslutt Beathe som tok en avgjørelse om å avbryte oppholdet og reise hjem 14 dager før tida. Hun bestemte seg på fredag 13. mars. Vi hadde begge to arbeidshelg den helgen, og gikk på dagvakt som normalt på lørdag. Beathe var i telefonisk dialog med Mercy Ships Norge hele lørdag formiddag, parallelt med en travel dagvakt, og de bistod henne med hjelp til hjemreisen. Så da Eva fikk spørsmålet om hun også ville reise hjem, kom det som et sjokk på henne. Det var sjokkerende å ta inn over seg at dette var siste vakt på skipet, og at en framskyndet hjemreise var under oppseiling.
Scenariet var at Gardermoen kanskje skulle stenge, at flyplass etter flyplass i Europa kom til å stenge, at flyplassen i Dakar kom til å stenge. Så hvis vi ikke reiste nå, kom vi oss kanskje ikke hjem på lenge. Dette utgjorde tunga på vektskålen og hjemreise ble bestemt. Flyet vårt skulle gå allerede søndag kveld.
Lørdag ettermiddag var preget av oppbrudd. I tillegg hadde kapteinen vår tatt avgjørelsen om at skipet var nå under lockdown, og ingen fikk forlate skipet lenger. Så fra å se for seg en vanlig arbeidshelg og en planlagt strandtur, til å vite at nå er ingenting normalt lenger og vi skal hjem allerede i morgen, så var det mye som skulle bearbeides på kort tid.
Vi var ikke alene i denne situasjonen, på langt nær. Mange forlot skipet i hui og hast, for å rekke hjem i tide. Men endringen fra full drift til lockdown opplevdes nok brutal for de fleste.
For pasientene våre ble tilværelsen plutselig snudd på hodet. Mange av dem var fortsatt i behov av daglige sårstell, fysioterapi, ernæringstilskudd, medisiner og rehabilitering. Vi hadde pasienter med brannskadde armer og bein i spjelk, pasienter med nerveskader, pasienter med ansiktskirurgi og med sår og vakumpumper. Nå skulle de skrives ut alle sammen, fortløpende på kort varsel. I tillegg måtte de forholde seg til at pleierne og daycrewet de hadde knyttet seg til, forlot dem og skipet. Det er unødvendig å si at det ble felt mange tårer.
Søndagen gikk med til avskjeder, pakking, rydding og støvsuging av våre lugarer. Vi spiste vår siste lunsj og middag sammen med gode venner. Beathe fikk en serviett lagt foran seg på middagsbordet påskriblet følgende beskjed: «Flight cancelled». En siste kjærlighetserklæring med kulepenn på en papirserviett. Ikke dra, Beathe.
Vi har fått brev, små gaver, kort og hilsener. Vi har fått knyttede vennskapsarmbånd. Avskjedssrunden på sengeposten var tårevåt. «You are my angel! Please don’t forget me.» «Mama Glace, you are number one. Gonna miss you.» Midt oppi det hele kjente vi på en enorm takknemlighet for å få oppleve slik tillit og kjærlighet. Vi tok bilder, sittende og liggende, i favntak med alle som ville gi eller få en klem.
Good bye everyone! We will miss you too.
Vi presiserer at vi har full forståelse for avgjørelsen kapteinen tok. Han forholdt seg til gjeldende anbefalinger, og besluttet å avslutte dette feltoppdraget av hensyn til folks liv og helse. Fokus for Mercy Ships er først og fremst trygghet for pasienter og frivillig mannskap. Mercy Ships Norge skriver i dag at pasientene vil få oppfølging lokalt. Vi har fått vite at de lokale sykehusene som overtar ansvaret, vil få alt utstyr levert av Mercy Ships. Noen pasienter skrives også ut til sine hjem. Vi ber om fortsatt hope and healing for alle sammen i tiden som kommer framover. Vi glemmer dere ikke. Dere er med i hjertene våre for alltid.
Klokken 18:15 søndag ettermiddag var Africa Mercy eventyret vårt over. Den hvite bilen kjørte oss til flyplassen, og flyet løftet oss ut av Afrika. Under oss så vi lys fra Dakar, lys fra skip i havna og lysende byer innover i landet.
Vi kan bare si takk til alle som har gjort disse 10 ukene så enestående innholdsrike for oss. Vi har fått påfyll av kjærlighet, vennskap, musikk sang og dans. Vi har ledd og grått, vi har spist stekte bananer og tyrkiske fingre til middag, vi har løpt for livet gjennom sentrum for å rekke tilbake før stengetid. Vi har hatt frisørsalong på fellestoalettet, drukket bøttevis med kaffe fra «Starbox’en», vi har sett sola gå ned i havet og Karlsvogna henge oppned. Vi har blitt venner med alt fra rastamenn til havnearbeidere. Vi har vært på konserter, prutet på varer, danset på gata og sittet på kamel. Vi har hatt veggdyr i taxien, spilt trommer i ørkenen, spist Snickers til frokost og potetgull til kvelds. Hvert minne blir som en perle på en snor.
Reisen er ikke slutt. Nå kommer det nye skipet Global Mercy i tillegg. Neste fieldservice planlegges å gjennomføres i Liberia fra høsten 2020. Hvis det er noen som ønsker å være med, har spørsmål eller bare har lyst å ta en prat, kontakt oss gjerne. Vi vil gjerne bidra til at mange flere av verdens «forgotten poor» får hjelp, hope and healing.
Tusen takk Senegal!
Tusen takk Mercy Ships. Tusen takk Africa Mercy. For alltid i våre hjerter.
#africamercy #hopeandhealing #globalmercy2020
i hjertet av det vi gjør 
