Det å tilby mennesker med ulike lidelser nødvendig kirurgi handler om så langt mer enn det rent fysiske. Det handler om å få tilbake sin verdighet. Å kunne gå på skole eller delta i lek som alle andre barn. Å kunne forsørge sin familie. Å kunne bevege seg ute blant andre i dagslys. Å kunne bringe liv til verden uten alvorlige fødselsskader som setter deg på sidelinjen i både familie og lokalsamfunn resten av livet.
8. mars markerte vi den internasjonale kvinnedagen, og Mercy Ships ønsker å sette fokus på sårbarheten som alle kvinner, men særlig kvinner i lavinntektsland erfarer i forbindelse med svangerskap og fødsel.
Uassisterte fødsler
Bare på Madagaskar rammes 2000 jenter og kvinner årlig av fødselsskader som følge av uassisterte fødsler. Situasjonen er svært lik i mange av de andre afrikanske landene. Det handler om traumatiserende smertemareritt som kunne ha vært unngått med keisersnitt. Mercy Ships tar imot kvinner som har alvorlig skader etter å ha båret frem liv, Fanjakely og Gisele er to av dem.
Fanjakely og Gisele
Fanjakely kom som 18 åring om bord på Mercy Ships med store skader og sorgtungt blikk. Hun var ung da hun ble forelsket, og giftet seg allerede som 15-åring. Snart ventet det unge paret en liten og gledet seg stort. Men idyllen endte brått med voldsomme fødselssmerter som varte i fire dager. Tredje dagen forsøkte en jordmor å assistere, men skjønte raskt at Fanjakely måtte på sykehus. Fanjakely ble fraktet en firetimers kanotur ned elven til nærmeste landsby, før hun må tilbringe mange timer på en fullpakket taxi-brousse, en malagassisk buss. Hun besvimte før de nådde sykehuset, men her ble hennes lille mirakelbaby Antonio født.
Gisele fra Kongo-Brazzaville ventet også sitt første barn, og så på det å kunne bli mor som den viktigste oppgaven i livet. Den erfaringen fikk hun aldri glede av. Gutten hennes døde etter en altfor langtrukken fødsel.
Stigma og skam
Fanjakely og Gisele er to av mange kvinner som lider med akutt inkontinens som en konsekvens av uassisterte fødsler. Vanskelige fødsler presser fram hull mellom blære og fødselskanal og etterlater kvinnene i en håpløs situasjon, som ofte innebærer gjennomvåte klær og sterk urinlukt i tropevarmen. Dobbelt smertelig er det at familie og lokalsamfunn ofte reagerer med avvisning. Mange blir forlatt av sine menn, og en barnløs og forlatt kvinne blir ofte ansett som verdiløs. Nettopp det var Giseles skjebne; «Jeg døde litt hver dag», sier hun. Men Gisele holdt heldigvis fast i livet og ble en av de kvinnene som har fått tilbud om gratis operasjon og terapi om bord på Africa Mercy.
Sterke sammen
På sykehusskipene våre settes det av egne uker til å behandle kvinner med fødselsskader, såkalte fistulaoperasjoner. Det å treffe andre kvinner som har lidd samme skjebne former vennskap som gir god hjelp til å komme seg videre mentalt. For med fistula følger isolasjon. Isolasjon gir grobunn for destruktive tanker godt hjulpet av uvennlige holdninger i lokalsamfunnet. Fistulapasientenes fellesskap blir en sterk motvekt til dette. De er sterke sammen, og heier på hverandre i tilfriskningsprosessen.
En fargerik kjoleseremoni er noe alle Mercy Ships’ fistulapasienter får oppleve før de reiser hjem. De får sin egne skreddersydde kjoler og vakre hodeplagg før det blir fest med trommer, dans og sang.
Å få kjenne samholdet og å bli møtt med kjærlighet og respekt av legeteamet, bidrar også til at den enkelte kvinne kan se sin egenverdi igjen. En verdi som på ingen måte er uløselig knyttet til en morsrolle, men en verdi bare i kraft av å være menneske.