Frivillighetens år 2022 skal feire Norges viktigste lagarbeid. Det sies at «uten frivilligheten stopper Norge opp!», og det er sant. Frivillighet skaper engasjement, fellesskap, integrering, kulturell og demokratisk bevissthet. Frivillige organisasjoner har en historisk rolle i å avdekke behov og finne løsninger, og nordmenn er helt i verdenstoppen når det gjelder frivillig engasjement. Dette må feires!
I anledning dette spesielle året inviteres alle lag, foreninger, organisasjoner, kommuner og frivilligsentraler med for å synliggjøre og aktualisere frivilligheten og til å få flere med. Det er fantastisk! Og dette ønsker vi i Mercy Ships Norge å være med på.
Vi er en bistandsorganisasjon hvis arbeid bygger nettopp på frivillighet. Vi bruker sykehusskip bemannet av flere hundretalls frivillige; helsepersonell og annet mannskap fra Norge og resten av verden som jobber helt gratis for å gi håp og gratis kirurgisk hjelp til mennesker i lavinntektsland uten tilgang til fungerende helsevesen. Samtidig utdanner vi lokale kirurger og sykepleiere slik at de kan fortsette å gi hjelp når vi seiler videre til neste land. Historiene om menneskeliv som er blitt reddet eller totalt forandret er mange og sterke, ja siden 1978 har vi hatt gleden av å hjelpe over 2,7 millioner mennesker.
Med et takknemlig hjerte er det bare for oss i Mercy Ships å slå fast at hele vårt fundament er frivillighet; frivillig arbeid og ikke minst frivillige gaver. Små og store beløp gitt av enkeltpersoner og bedrifter muliggjør rekruttering og tilrettelegging for alt det viktige arbeidet. Og snart seiler et helt nytt spesialbygd sykehusskip «Global Mercy» ut med kurs for Vest-Afrika. Vi gleder oss stort over at dette vil mer enn doble vår kapasitet og sette oss i stand til å hjelpe og utdanne flere. Men i den forbindelse er vi også avhengige av flere frivillige som vil jobbe, og av gaver fra dem som vil støtte oss.
Så hva betyr egentlig Frivillighetens år for regjeringen?
Vi håper det betyr et realt løft, at frivilligheten nå faktisk skal styrkes.
Frivillighetsmeldingen slår fast at frivilligheten skal være fri. Det er viktig for frivillighetens selvstendighet og autonomi at den ikke er avhengig av offentlig finansiering og at den fremdeles henter mesteparten av sine inntekter fra andre kilder. Men fra statlig hold kan man legge til rette for den med insentiver og ordninger som vil komme den til gode.
Skattefradrag for frivillige gaver er en slik god ordning, som i takt med dens økning har frigjort betydelige midler til mangfoldig og viktig frivillighet. Men i statsbudsjettet for 2022 er den brutalt nok blitt halvert, men den begrunnelse om at det er en ordning som kommer «de rikeste» til gode. En påstand som dessverre ikke holder vann, snarere tvert imot; tall innhentet fra skatteetaten viser at 67 % av de som benytter ordningen tjener mindre enn 650.000 kroner. Og flertallet ligger mellom 250.000 – 550.000 kroner, altså lavere til middels inntekt, hvilket viser oss at de fleste giverne er «vanlige folk». Og man kan på ingen måte utelukke at for mange av disse er vissheten om noe skattefritak i den andre enden avgjørende for størrelsen på beløpet man velger å gi til et godt formål.
Ja, det er gledelig at vi stadig nærmer oss målet om full momskompensasjon, men det er dessverre svært beklagelig at skattefradragsordningen for frivillige gaver kuttes kraftig. For store deler av frivilligheten oppleves det som om regjeringen nå gir med den ene hånden og tar med den andre.
Og det i Frivillighetens år 2022.
