Skriften lærer oss at treet kjenner vi på frukten. Jeg tenker at det er to aspekter ved dette som er interessant å trekke frem nå som det virker som at samfunnet kan åpne igjen. Det første er at vi mest sannsynlig ikke får resultater fra dag én og det andre er at frukten først er god når den er moden.
Jeg er glad for at vi i Norge har vært i stand til å ta nødvendige tiltak mot korona, på rimelig kort varsel. Det var stor usikkerhet knyttet til tiltakene, men de ser ut til å ha båret den frukten vi håpet på. I dette har våre venner fra landene i Afrika vært blant de beste i klassen. Med andre epidemier friskt i minnet, er det ikke rart frykten er stor for at smitten skal spre seg. De er også smertelig klar over at det knapt finnes pustemaskiner eller intensivplasser. Her trengs det åpenbart bedre «gartnerarbeid». og det er noe vi i Mercy Ships jobber målrettet med i alle land der vi legger til kai: Vi har utdannet tusenvis av lokale leger og sykepleiere og oppgradert og pusset opp mange sykehus og klinikker. Nå håper vi at vi kan få se dette arbeidet bære frukt.
På samme måte som vi har kjent på sosial isolasjon, har de afrikanske nasjonene fått kjenne på global isolasjon. De siste månedene har det vært «America first» for de fleste nasjoner. Nå er landene der vi har jobbet de siste 30 årene overlatt til seg selv. Hva slags frukt høster de nå? Vi venter og håper at den er god.
Vi har kjent sosial isolasjon på kroppen og savnet å være sammen med familie, venner og kollegaer. Mens vi er isolert på grunn av korona, møter vi i Mercy Ships tusenvis av pasienter som lever hele sitt liv i sosial isolasjon på grunn av lidelser som enkelt kan løses med en operasjon: Kvinner som går rundt med konstant urinlukt på grunn av en fødselsskade. Mennesker har svulster i ansiktet eller ben som ikke bærer. Dette er lidelser som gjør at mennesker isolerer seg, blir isolert eller til og med utstøtt.
«Leave no one behind» har vi lovet, og holdt bærekraftsmålene fram som et fyrtårn vi styrer mot. Men for fire år siden kom en internasjonal rapport med denne konklusjonen: «Å bygge opp et vern mot katastrofale pandemier er langt mer effektivt, og også mye billigere enn å reagere i ettertid. Kommisjonen foreslår å oppgradere helsevesenet i fattige land, bruke en milliard dollar hvert år på forskning og utvikling av vaksiner og samtidig styrke WHOs muligheter til å handle hurtig». Vi har også hørt både Bill Gates og Barack Obama advare mot en global pandemi uten at verdens nasjoner har klart å plante et system som effektivt kunne hindre et farlig virus i å spre seg.
Vi må så og vanne nå for å bygge opp sterke lokale helsevesen over hele verden. Mercy Ships tar ansvar i noen av de absolutt svakeste landene i verden. Og vi må klare å ha to tanker i holdet samtidig: Vi må avhjelpe de akutte lidelsene samtidig som vi dyrker fram systemer og strukturer som kan bære god og moden frukt i møte med det neste viruset som begynner å spre seg.
