Ikke alt som er verdt å legge tid og engasjement i kan måles i penger eller status. Vi må sørge for at stadig nye generasjoner får mulighet til å erfare dette.

Kunnskapsløst og skuffende

Det er med vantro at man i Vårt Land 5.juli leser finansministerens uttalelser hvor han insinuerer at de som klager på bistandskutt gjør det for å beholde egen jobb. For meg fremstår dette svært kunnskapsløst, men samtidig skuffende. Mange av dem som det siste halvåret har uttrykt sin bekymring for bistandskutt er personer som står på å for å bekjempe nød i andre deler av verden, enten «på bakken» eller i viktige funksjoner som fundraising, rekruttering og koordinering av dette livsviktige hjelpearbeidet.

Bistands – og organisasjons Norge er fullt av svært kompetente og dyktige ansatte som nok kunne ha funnet høyrere lønninger andre steder, men som har valgt annerledes drevet av idealisme og et ønske om å jobbe for «noe som er større enn bare meg og mitt». Og ikke minst, så er bistands- og organisasjons Norge tuftet på frivillighet, hvilket Mercy Ships – blant mange andre- er et godt eksempel på.

Omvendt forretningsmodell

En av de spørsmålene vi i Mercy Ships ofte blir stilt er hvorfor de frivillige må betale for eget opphold og innsats. For det gjør de faktisk, de betaler for kost, losji, flybillett og forsikring. Og det enkle svaret på det er at dette gjør det mulig for Mercy Ships å tilby enda flere gratis operasjoner og å hjelpe enda flere mennesker. Selv alt giverblod til pasienter om bord på våre sykehusskip kommer fra våre mannskapsmedlemmer, så frivillighet er selve bærebjelken i vårt arbeide.

Ja, det er kanskje motstrøms at vanlige folk med alminnelig jobb og inntekt velger å samle opp fridager og feriepenger, ta permisjon, kanskje sanke inn støtte og gaver hos menighet eller venner for å betale for å reise ut å jobbe som frivillig. Men samtidig opplever vi at de som reiser ut er helt spesielt motiverte og dedikerte, og at vår «omvendte forretningsmodell» heller ikke er til hinder for at de frivillige reiser på nytt. De fleste vil nemlig ut igjen..

Jeg fikk mer enn jeg gav

Men hva får mennesker til å ville arbeide frivillig og ulønnet på mer eller mindre ubestemt tid? Våre frivillige forteller at: «Da jeg forlot skipet, forstod jeg at her skulle jeg komme tilbake for en lengre periode enn dét. Det er noe spesielt med å jobbe for å bety noe i andres liv. Dét er større enn noen lønnslipp, slik jeg ser det. I det daglige ser jeg mennesker som har hatt det vondt i mange år. Her får de hjelpen de har ventet på altfor lenge. Jeg vil være med og sørge for at de som trenger det mest får hjelp.» (Kjell Roar Vik)

«Jeg erfarte at jeg fikk lønn for strevet likevel. Det vises ikke på kontoen min, men i form av smil, latter, klemmer, gledes tårer og takknemlighet. Jeg ga av meg selv, men fikk så mye mer tilbake.» (Lise Vy Quyen Vu)

Ikke alt som er verdt å legge tid og engasjement i kan måles i penger eller status. Og vi må sørge for at stadig nye generasjoner får mulighet til å erfare dette.

Håp

I slutten av juni var Mercy Ships på plass på The Send på Telenor Arena. Det var virkelig oppløftende å erfare hvor mange som var samlet med fullt fokus på å tjene og bety en forskjell, og gjennom hele dagen stod vi i samtale med ivrige mennesker i alle aldersgrupper om hvordan de kanskje kunne finne en plass for sitt ønske om å bidra hos oss.

Mercy Ships visjon er å redde liv og å gi mennesker helt nye muligheter gjennom kirurgi og nestekjærlighet. Nå som vi har fått et nytt sykehusskip og vil ha to sykehusskip i drift, vil vi i årene som kommer trenge over dobbelt så mange frivillige til å bemanne alle slags stillinger i fra helse, til matlaging og renhold, skolelærere og maritimt og teknisk personell. Vi er helt avhengige av de frivillige, og av at de som styrer landet vårt virkelig legger til rette for frivillig arbeid og engasjement.

Men i Frivillighetens år 2022, blir de frivillige organisasjonene møtt med kutt i skattefrie gaver, kutt i bistand parallelt med at uro i verdensorden og økonomi skaper usikkerhet slik at deler av bistand- og organisasjons Norge erfarer at folk gir mindre. Vi i Mercy Ships har daglige opplevelser av folks gode hjertelag og ønske om å bidra, så vi vet at frivilligheten av natur vil fortsette å eksistere.

Men det er likevel vårt håp og vår bønn at regjeringen får øynene opp for frivilligheten som bærebjelke i vårt samfunn og vårt verdenssamfunn og i fortsettelsen gir den gode kår slik at den virkelig kan blomstre.