Slik har det vært helt siden han var fem år. Faoudou prøvde å holde ut på skolen, men etter hvert ble mobbingen uholdbar.
Det var alltid en kamp som måtte kjempes i barndommen. Med moren som trofast medkjemper kunne han tåle den barske tilværelsen. Hun sluttet aldri å håpe på sønnens vegne at han skulle bli frisk en dag. ̶ Jeg vet at hun ber for meg hver dag, sier Faoudou.
En dag traff Faoudou en dame på markedet. Hun så at han var syk, og anbefalte ham å dra til et skip i havna som ga gratis operasjoner. Skipet var ikke kommet ennå. Faoudou grep dette håpet med begge hender og flyttet midlertidig til Conakry. Der ventet han på Mercy Ships, «Africa Mercy» og livsforandrende operasjon. Hans sjanse til et verdig liv.
Faoudou og moren fikk belønning for å ha klamret seg til håpet. Fra første undersøkelse med Mercy Ships og til selve operasjonen tok det flere måneder med tester og behandlinger. Etter operasjonen bestemte Faoudou seg raskt for å fullføre skolegang og skaffe seg en utdannelse. Det kom også til å bli utfordrende, men på en langt mer positiv måte enn mens han var syk.
̶ Jeg drømmer om å bli lege, sier han. Jeg ser så mange syke mennesker her i Guinea. Det er ikke nok leger til å behandle alle. Jeg har alltid ønsket at jeg kunne gjøre noe for å hjelpe, særlig mennesker som lider med struma, slik jeg gjorde.
Faoudou blir begeistret over det han nå ser på som muligheter. Og nå er han den som kan ta seg av moren, slik hun alltid har vist omsorg for ham. Hun kommer til å bli så glad når hun ser jeg er blitt frisk igjen, sa han før han dro hjem fra «Africa Mercy». Sønnen min er tilbake. Dét kommer hun til å fortelle alle.
Etter operasjonen stirret han fascinert på den nye utgaven av seg selv som møtte ham i speilet. En seriøs ung mann med arr han vil bære med stor verdighet. Jeg ser faktisk ikke så verst ut, måtte han innrømme, og kroppen er liksom blitt så lett.
