Hounsigbo (70) fra Togo levde i mørke i mer enn tre år. Hun hadde grå stær på begge øynene.
Før det, hadde hun en aktiv hverdag hjemme i landsbyen sin. Hun gikk i skogen hver dag og kuttet greiner til å veve matter med, og livnærte seg ved å selge mattene. Nå ble hun sittende inne med rennende øyne hele dagen i et dunkelt rom hos et av barna sine. Hvis hun ville ha noe å spise, måtte hun vente til et av barnebarna kom med maten. Trengte hun å gå på toalettet, måtte hun ha hjelp til å komme seg dit også. Hounsigbo var helt avhengig av familien sin for å overleve. – Hadde jeg ikke hatt barn, ville jeg vært død nå, sier hun.
Da hun ble plaget med hodeverk, dro hun til nærmeste sykehus. Hun prøvde også urtemedisiner.
– Det hjalp en stund, sier hun.
Men så ble øynene mine bare verre til jeg mistet synet helt.
Det finnes mange mennesker i Afrika sør for Sahara med lignende fortellinger. Over 6 millioner mennesker der er blinde på grunn av grå stær. Et enkelt kirurgisk inngrep kunne gitt dem synet tilbake.
Her kommer dr. Abram Wodomé inn i fortellingen. Han gir folk synet tilbake med øyekirurgi som bare tar syv minutter. Det har hatt enorm betydning for mange mennesker i Togo. Han deltok på et prosjekt for øyekirurger med Mercy Ships. Deretter åpnet han sin egen klinikk, og nå jobber han utrettelig for å gjøre operasjonene gratis og tilgjengelige for folk. Mercy Ships har samarbeidet med ham i mange år og bidratt til at folk får operasjoner de ellers ikke ville hatt råd til.
Hounsigbo hadde hørt om dr. Wodomés klinikk, men trodde det var dyrt med operasjon der. Da øyelegen skulle ha undersøkelser i nærheten av landsbyen hennes, ville barnebarnet, Louis, gjerne ta henne med dit. Han klarte å overtale Hounsigo, selv om hun var overbevist om at dette kostet mange penger.
Louis’ overtalelsesevner ble raskt belønnet. Hounsigbo fikk avtale om operasjon, og den var helt gratis. Snart var hun i hovedstaden Lomé og klar for operasjon. Da bandasjene ble fjernet neste dag, begynte hun å le høyt. Så løp hun til dr. Wodomé og ga ham en klem. – Jeg ble så glad da jeg kunne se alle sammen, forteller hun.
Da Hounsigbo kom tilbake til landsbyen, ble hun møtt av jublende barnebarn. – Bestemor kan se igjen, ropte de. Hounsigbo prøvde å klemme dem alle på én gang.
Nå er hun ikke lenger totalavhengig av barn og barnebarn. Hun er familiens overhode igjen. Eller, som hun sier det selv, jeg har fått nåde til å leve igjen.
