Ibrahima vet hvordan det er. Begge barna hadde samme sykdom, genu varum, eller hjulbenthet. Denne plagen er ofte et resultat av underernæring. Etter hvert som barnet vokser, klarer ikke beina å ta imot tyngden. De bøyer seg utover og gjør det stadig verre å gå.
I 2012 fikk Ibrahimas sønn operasjon på «Africa Mercy». Datteren, N’nady, som bor hos slektninger i en fjerntliggende fjellandsby, kom seg ikke til sykehusskipet tidsnok. Så de ventet og håpet lenge på at Mercy Ships skulle komme tilbake til Guinea. Det var deres eneste håp. Ibrahima kjente på både sorg og skyld fordi han ikke fikk skaffet hjelp til datteren.
̶ Jeg kjemper for henne hver dag, forteller han. Hun blir alltid ertet, og jeg kjefter på plageåndene hennes. Det blir mange tårer. Selv i denne desperate situasjonen, ga ikke Ibrahima opp håpet. Seks år gikk før håpet ble belønnet.
Jeg er så glad at jeg nesten ikke klarer å spise, ler Ibrahima, og tar et godt tak rundt datteren. Han er alltid entusiastisk på hennes vegne, og det må ha hjulpet henne etter operasjonen. Hun kom seg på rekordtid og taklet gåtreningen med det samme glade smilet.
Da de to skulle reise hjem igjen, så Ibrahima yngre ut og var breddfull av takknemlighet.
̶ Tenk, nå er begge barna mine blitt friske, takket være Mercy Ships, sier han. Det har forandret livene våre.
Nå er det ingen som erter N’nady mer, og det gjør ikke vondt å gå mer. Far og datter er enige om at hun skal raskt tilbake på skolebenken, men vennskapelig uenige om hva N’nady skal bli. Lege, sier faren. Skredder, sier datteren. Uansett er det langt flere muligheter enn hindringer foran henne nå.
