Houssaniatous barneår var sterkt preget av svulsten som vokste og vokste i munnen hennes. Da hun fylte 8 år presset den seg sånn ut av munnen hennes at hun ikke kunne smile. Hun bor sammen med mor og far og fire søsken i høylandet i Guinea. Helt siden småbarnsalderen har hun vært plaget av en smertefull svulst som har vokst i og ut av munnen hennes.
Souleymane, Houssainatous far, er maisbonde og tjener lite. Han har arbeidet hardt for å beskytte jenta si mot frykten han selv har kjent på slik at hun kunne ha en mest mulig lykkelig barndom. Men for faren har svulsten fylt hver dag med frykt og bekymringer. Han var livredd for å måtte være vitne til at datteren skulle lide en lang og smertefull død.
«Vi har ingen penger» forteller faren. «Landsbyklinikken kan ikke hjelpe henne. Vi har ikke råd til operasjonen hun trenger. Vi har bedt, bekymret oss og lett etter noen som kan hjelpe».
For tre år siden bestemte foreldrene seg for å ta Houssainatou ut av skolen fordi svulsten gikk mer og mer ut over helsen hennes. I stedet for å være på skolen og leke og lære, måtte hun være hjemme og hjelpe moren med å vaske og lage mat.
Men så en dag fikk de høre om «Africa Mercy» av en slektning som bor i havnebyen Conakry der skipet hadde lagt til. Da var ikke Souleymane sen om å ta med datteren sin og stille seg i køen for å få Houssainatou vurdert. Heldigvis kunne vi hjelpe henne og hun fikk timekort til operasjon ombord.
Da det var tid for Houssainatous operasjon og hun og faren gikk opp leideren, utbrøt Souleymane at han måtte være «den gladeste mannen i verden.» Houssainatou virket ikke bekymret i det hele tatt. Mens hun så seg nysgjerrig omkring i det som skulle være hennes hjem de neste par ukene, spurte en av våre frivillige om hun var spent på operasjonen. «Jeg er ikke nervøs, jeg skal jo bare ligge og sove» sa hun.
Og for en forandring som skjedde mens hun sov! Etter en fire timer lang operasjon, skulle Houssainatou se seg selv i speilet for første gang – uten svulsten som hele livet hadde bulet ut av munnen.
Synet av datteren fikk Souleymane til å strømme over av glede og takknemlighet. «Jeg kan nesten ikke tro det. Hun er så vakker!» utbrøt han. «Jeg er så glad og jeg gleder meg sånn til å ta henne med hjem for å møte resten av familien.»
Etter flere runder med oppfølging på postoperativen, var Houssainatou helt frisk igjen, og gladere og sunnere enn noen gang før. Da far og datter gjorde seg klar for å reise fra skipet, reflekterte Souleymane over hva operasjonen betydde for ham. «Jeg har fred i hjertet nå. Frykten er borte. Jeg har vært så redd for at hun skulle dø ung, men nå kan jeg bruke krefter på å hjelpe henne å få en god framtid. Jeg ønsker at hun skal bli lege selv slik at hun kan hjelpe andre slik hun selv har fått hjelp.»
