Moren hans, Salimatou skjønte noe var galt med én gang han ble født. Føttene bøyde seg innover, og dette tiltok da Ibrahim vokste. Da han gjorde sine første forsøk på å gå, skjønte Salimatou at her måtte det spesialbehandling til. Det sønnen trengte aller mest, hadde hun verken råd eller tilgang til.
Ibrahim er minstegutten. Han og de fire eldre brødrene holder foreldrene i aktivitet sent og tidlig. Nå kan Salimatou ha Ibrahim på ryggen, men snart må hun finne en annen løsning. Ubehandlede klumpføtter betyr mange problemer og få muligheter senere i livet.
Så kom radionyheten de nesten ikke kunne tro var sann. Et sykehusskip var i Guinea, med gratis hjelp for føtter som Ibrahims.
Med sønnen i en slynge på ryggen la hun i vei.
Ibrahim ble tatt imot på Mercy Ships’ Ponseti-klinikk, og snart var han i gang med behandlingen som skulle gi ham rette føtter. Han måtte gipses i sju uker, og føttene ble varsomt manipulert i riktig retning ved hvert gipsbytte. Alt som trengtes av kirurgi var et lite inngrep for å løsne en sene som var for stram.
̶ Jeg kan se at føttene hans blir bedre for hver uke, sa en begeistret mamma. Jeg er så glad. At sønnen må sove med skinner noen år fremover, gjorde ingenting.
Aisling Russell (UK), leder for Mercy Ships’ Ponseti-prosjekt har undervist flere guineanske medisinsk fagfolk om denne metoden. Slik kan de rette ut skjeve små føtter lenge etter at «Africa Mercy» har seilt videre.
Den som tok seg av Ibrahims stramme sene, var kamerunske dr. Fausting Atemkeng Tsatedem. Han hadde deltatt på Ponseti-kurset da Mercy Ships var i Kamerun. Nå var han tilbake på “Africa Mercy” for å assistere kirurgisk og være med å trene flere leger.
̶ Ponseti er virkelig den beste metoden for klumpfotbehandling på verdensbasis, sier Aisling Russell. Barn som fullfører behandlingen blir helt funksjonsfriske og unngår handicap på livstid. Når man rydder opp i misfortåelser knyttet til deformeringer I vestafrikanske land, blir effekten av Ponseti enda mer kraftfull. Barna får sjanser på linje med alle andre; til skole og utdannelse, jobb og familieliv.
Ibrahim er så liten at han ikke kommer til å huske noe annet enn friske føtter som tar ham dit han vil. Skinnene han må sove med en stund er det eneste fysiske beviset.
Men mor glemmer ikke. – Nå kan han vokse opp som alle andre barn, sier hun fornøyd. Jeg blir så glad når jeg ser ham slik.
