Jocelin var redd da han kom til Mercy Ships. Legene som undersøkte ham så greie ut, men tolvåringen var på et fremmed sted og han kjente ikke doktorene heller. De brukte lang tid på å undersøke Jocelins svulst, som var på størrelse med en grapefrukt. Dette skal gå bra, sa de.
─ Mercy Ships kom til oss med håp. Vi er så glade for at dere hjalp Jocelin, sier den lykkelige faren, både på vegne av seg selv og resten av familien.
Pappa Jean Paul var også redd. Svulsten hadde vokst med skremmende hastighet. ─ Det har vært vanskelig å se sønnen min slik, sier han.
Legehjelp var helt utenfor økonomisk rekkevidde. Jean Paul er småbonde og forsørger for en barneflokk på 14. Kirurgi uten spesialkunnskap var heller ikke noe Jean Paul ønsket for sønnen sin. Så han bad om et mirakel. En dag møtte han en mann som hadde fått den type operasjon som Jocelin trengte – på et skip med fremmede leger og sykepleiere. Jean Paul fikk til og med se før- og etterbilder. Han skjønte at dette var svaret han hadde håpet på.
Jean Paul sporet opp “Africa Mercy” og tok med seg Jocelin dit. Faren ble imponert over den vennligheten og ekspertisen som møtte dem om bord på sykehusskipet. Det beste av alt var at svulsten kunne opereres bort, og Jocelin fikk raskt timeavtale til gratis kirurgi.
Med barnet liggende på operasjonsbordet kunne ikke Jean Paul annet enn vente, håpe og be. Jean Paul kunne jo ikke være sikker på at resultatet ble bra. Bekymringene forsvant da han så sønnen sin igjen ─ uten svulsten. Begge var strålende fornøyd med resultatet.
─ Mercy Ships kom til oss med håp. Vi er så glade for at dere hjalp Jocelin, sier den lykkelige faren, både på vegne av seg selv og resten av familien.
