Koumba (39) har jobbet som jordmor I over 15 år. I løpet av den perioden har hun hjulpet over 100 babyer til verden. Hun har sett mange av dem vokse opp og dra hjemmefra for å ta videre utdannelse eller søke jobb.
Hennes jobbreise begynte da leger fra storbyen kom til hennes landsby for å videreformidle sine kunnskaper og lære opp nytt helsepersonell. Sammen med to andre damer ble Koumba opplært til å bli jordmor. Det forandret livet hennes. Nå driver hun fødselsklinikken i landsbyen, og er den alle går til med fødselsrelaterte spørsmål.
Koumba er stolt av yrket sitt og evnen til å videreformidle kunnskap til neste generasjon jordmødre. Selv har hun seks barn som kan bekrefte at mor er full av selvoppofrende nestekjærlighet.
̶ Egentlig er det ikke noe penger i dette, men det å hjelpe frem liv, er betaling nok, sier hun. Når en mor holder sitt friske barn for første gang, er det en stor velsignelse.
Koumba ble overrasket da hun la merke til en klump i halsen for fem år siden. Det var struma, og klumpen bare fortsatte å vokse til presset på luftveiene ble plagsomt.
Årene i helsevesenet hjalp ikke når Koumba selv trengte hjelp. Uten tilgang til operasjon var hun redd hun kom til å gå en tidlig død i møte. Jobben hun var så glad gjorde henne utslitt nå.
Selv med de dystre fremtidsutsiktene hengende over seg, var Houmba fryktløs, godt støttet av ektemannen. Han sier alltid at det kommer til å gå bra, at jeg ikke må være redd og at Gud vil hjelpe oss, forteller hun.
Da Mercy Ships kom til Guinea, var Koumba sikker på at dette var løsningen. Hun var både glad og spent der hun stod på kaia og ventet på legeundersøkelse. Hun var ikke bare glad på egne vegne, men tankene gikk til dem der hjemme i landsbyen.
Alle sammen ber for meg, sier hun. De vil at jeg skal komme frisk hjem slik at jeg kan fortsette i jobben min. Det er ikke noe jeg heller vil.
Da hun våknet etter operasjonen, fikk hun et speil i hånden. Ansiktet som møtte henne der, så fredelig og fryktløst ut.
Så snart hun klarte det, var Koumba oppe av sengen. Hun danset og lo og takket alle innen rekkevidde for at hun var blitt frisk.
Jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg er, sier hun. Nå kan jeg bevege meg uten at det gjør vondt. Jeg kan klare å jobbe enda mer når jeg kommer hjem igjen. Jeg er en hjelper. Nå har jeg fått hjelp selv. Dette er lykke.
Hele landsbyen gleder seg til Koumbas hjemkomst. Den har hun planlagt siden hun gikk opp landgangen.
Når ting har roet seg etter den store hjemkomsten, skal Koumba tilbake på jobb. Jeg skal fortelle til alle om hvordan jeg ble frisk igjen, smiler hun.
