Da Mercy (25) kom til «Africa Mercy», var hun deprimert. Selv ble hun foreldreløs som liten, men nå sørget hun over å ha mistet to barn i løpet av tre år.
Midt i sorgprosessen ble hun syk. Hun merket en klump i munnen som etter hvert utviklet seg til en stor svulst. ̶ Jeg hadde ikke krefter til å tenke på min egen helse, forteller hun. Alle jeg er glad i, er borte. Jeg ønsket bare å forsvinne selv.
Mercy er fra Liberia. I kirken hennes hadde de hørt at «Africa Mercy» skulle komme til Guinea. De samlet inn penger til Mercy slik at hun kunne dra til sykehusskipet i Conakry. Det var to dagsreiser, og Mercy visste at hun ikke hadde noe valg. Da hun endelig satt på kaia og ventet på sin tur til undersøkelse, trillet tårene nedover kinnene hennes.
De tre siste årene hadde alt vært tungt. Spise, snakke, puste. Da hun fikk vite at hun hadde fått time til operasjon, hørte hun en kvinnestemme synge. Det var henne selv. Hun hadde helt glemt hvordan det kjentes å være glad.
Etter operasjonen begynte Mercy å smile igjen. ̶ Jeg er så glad for at jeg har fått en ny sjanse, sier hun. Jeg har vært trist altfor lenge.
