Høyt oppe i de kamerunske Manenguba-fjellene, gjennom steinete terrenge og frodig vegetasjon ligger den vakre landsbyen Bororos. Det går an å ta seg dit på hesteryggen, bratt oppover uten annet selskap enn villmarka. I landsbyen bor to småjenter. Salamatou og Mariama er søstre og begge to har bueformede bein. De har aldri vært utenfor landsbyen. 

Jentenes foreldre følte skyld da de så noe var galt.  ̶  Det var for galt at vi ikke hadde penger til sykehus for døtrene våre, sier mor Mymoona. Jeg bekymret meg for fremtiden deres. Om jeg ikke foretok meg noe, kom de til å få det vanskelig senere. 

Mymoona bekymret seg syk for jentene. Da mannen hennes, Debo, fikk høre om Mercy Ships, satte han de to minste på hesteryggen, og slik tok de seg frem til «Africa Mercy». 

̶  Vi visste ikke at sykehuset var om bord på et skip, forteller Debo. Jeg var litt skeptisk, men da jeg så det var flere andre barn om bord med skeive bein, slappet jeg av. 

Siden søstrenes tilstand nesten var identisk, kunne hele familien være sammen etter at de fikk time til operasjon. Med begge foreldrene i nærheten var Salamatou og Mariama trygge på å utforske de nye omgivelsene og forberede seg på operasjoner som kom til å forandre dem begge. 

Dagen etter operasjonene var Salamatou oppe og gikk. Mariama, derimot, var ikke sikker på om det faktisk var hennes bein som var inni skinnene. Men når hun så hvor fint det gikk med storesøster, ville Mariama også opp og gå. 

Konkurranseinstinktene søstrene imellom gjorde at de kunne feire hver liten seier. Hvem kunne reise seg raskest? Hvem klarte å gå lengst?  ̶  Fordi du ikke smiler, kommer jeg til å bli frisk før deg, sa Salamatou. Og det gjorde hun jammen også, til stor inspirasjon for Mariama. 

Mens jentene trente, fikk foreldre nyttige tips om godt kosthold, og om hvor viktig det er med kalsium og vitaminer.  ̶  Nå vet vi hvor viktig det er med egg, fisk og grønnsaker, sier Mymoona. Det skal vi fortelle hele nabolaget når vi kommer hjem, så kan alle dra nytte av det. 

Fysioterapeut Meg Crameri er glad for å høre dette. Er du fra fattige kår, er det ikke så enkelt å få til riktig kosthold, sier hun. Nå har vi iallfall tettet noen huller i kunnskapen om hva som er sunt å spise.  

̶  Da jentene satt på hesteryggen ned fjellskråningen, tvilte jeg på om de ville klare gå ned selv noen gang. Men se på dem nå! Nå kan de konsentrere seg om skolen. De kommer til å få det mye bedre i fremtiden, sier Debo fornøyd.