Du kjenner kanskje igjen navnet, og har kanskje sett henne i helt andre sammenhenger. Jorunn Lossius har i en årrekke vært stortingspolitiker for Kristelig Folkeparti, men etter at partiet etter siste stortingsvalg endte med å forlate regjering, har livet endret seg masse. Mercy Ships var tidlig på banen, og etter fine innledende runder ble det tidlig klart at vi hadde funnet organisasjonens leder for kommunikasjon og samfunnskontakt.
Hvor godt kjente du til Mercy Ships fra før?
– Jeg kjente litt til organisasjonen, men på langt nær det jeg vet i dag. Kjente til Ungdom i Oppdrag og selvsagt kjente jeg til Fride på skipet, som var populær serie på NRK mine barn elsket. Da henvendelsen fra Mercy Ships kom ble jeg umiddelbart interessert i å høre mer om både organisasjonen og arbeidet. Og når jeg sluttet som i min rolle på Stortinget, visste jeg allerede at jeg hadde lyst å bruke mer av min tid til arbeid som monner for mennesker i nød.
Hva har gjort inntrykk på deg etter at du begynte?
– Det som har gjort mest inntrykk på meg, er den bevisstheten og kjærligheten til jobben som gjøres. Alle historier fra pasienter og frivillige er i så stort omfang og med sterke og rørende inntrykk at jeg kjenner på stolthet over å være en del av dette. Det jeg liker så godt med Mercy Ships, er at det er stå stor takhøyde både med hensyn til både tro og mennesketyper – at det er rom for alle. Tro er et personlig livsvalg og det tenker jeg det skal være.
Hvordan opplever du giverviljen i Norge?
– Jeg oppfatter at vi i Norge har et stort hjerte og åpen lommebok for gode saker som hjelper mennesker i nød. Historien har vist at vi er et folk som stiller opp for de svake – både politisk, som samfunn og enkeltmennesker. Jeg tror også at oppdraget Mercy Ships utfører, er noe veldig mange kan identifisere seg med. Det å gi av seg selv til andre ligger nesten i ryggraden til folk – for alle er vokst opp med dugnad og det å utføre oppgaver sammen. Det å stå sammen i kampen mot fattigdom, er på mange måter en slags dugnad der vi er avhengige at alle bidrar med sitt. Enten de reiser og jobber, eller deler av det vi selv har. Den formen og følelsen av samhold står sterkt i Norge – og det er jeg skikkelig stolt av å være en del av.
På hvilken måte er Mercy Ships sitt arbeid så viktig?
– Jeg mener at vi som bor i den vestlige verden, bør bruke av vår overflod og nestekjærlighet til å skape mer rettferdig fordeling og muligheter. Jeg kan ikke engang forestille meg hvor vanskelig det er for mennesker og foreldre som har barn med lidelser det lokale helsevesenet ikke kan løse – med de smerter og frafall av liv det medfører. Nettopp for disse kan Mercy Ships utgjøre en enorm forskjell til å skape håp og muligheter der håpløsheten rår. Å skape verdighet kan være starten på et liv med mening og innhold.
Besøket på “Global Mercy” og innvielsen av det nye skipet i Rotterdam ble en ytterligere bekreftelse på hvor viktig oppdraget vårt er. Et topp moderne sykehusskip som skal fylles med de beste fagfolkene i verden – som jobber frivillig med kjærlighet og mot – det har styrket meg ytterligere i troen på hvor viktig dette arbeidet er. Det å få oppleve Deyon og Don Stephens’ historie hvor det er så tydelige røtter fra Mor Teresa og frem til der Mercy Ships er i dag.
Hva kan du tilføre Mercy i jobben din?
– Jeg håper at jeg kan bidra til at organisasjonen og arbeidet som gjøres, blir kjent for enda flere mennesker – både private og i næringslivet. Nøden for mange er større enn noen gang, og vi trenger hver eneste giver på laget fremover. I tillegg vil det være en stor utfordring fremover å rekruttere frivillige til å fylle de to skipene vi nå har – og det håper jeg at vi som nasjon virkelig skal ta ansvar for.
Vi må aldri ta frivillighet for gitt, ei heller at det skal ha gode rammevilkår i Norge. Et eksempel på dét, er at den sittende regjeringen vedtok å halvere skattefradraget på frivillige gaver til organisasjoner. Selv om folk gir av sitt hjertes godhet, så kan man ikke utelukke at for mange givere er vissheten om noe skattefritak i den andre enden, avgjørende for størrelsen på beløpet man velger å gi til et godt formål. Det brutale skattekuttet vil på den måten ramme frivilligheten – og det skjer paradoksalt nok i frivillighetens år. Når slike ting skjer, tenker jeg at vi som hjelpeorganisasjon må stå opp for alle vi representerer av givere og ta den kampen i de politiske miljøene.
Samtidig er det et mål for meg at vi melder oss enda tydeligere på i debatten om internasjonalt hjelpearbeid og rettferdighet med bistand. Arbeidet vårt strekker seg langt utenfor skipene våre med prosjekter på land, med både kompetanseheving og oppbygging av lokale hjelpeapparater. Den effekten dette har for verdens aller fattigste er enorm – og den må vi bli enda flinkere til å synliggjøre.
Alt du har sett og opplevd så langt – hva gjør det med deg som mor?
– Det berører meg veldig sterkt og jeg føler meg utrolig privilegert. Samtidig blir det en så sterk påminnelse om hvilket ansvar jeg føler på. Både som mor og kvinne kan jeg gjenkjenne følelsen av det bånd og den kjærlighet jeg har til mine egne barn. Akkurat det samme kjenner kvinner og mødre på som ikke har de samme mulighetene. En kjærlighet som er så sterk at den ikke kjenner grenser – men bare mangler muligheter. Jeg er oppriktig stolt av å få være med på dette – og vi kan alle være med. Noen kan jobbe som frivillig – andre kan gi rause gaver. Men kanskje viktigst av alt, er at alle kan fortelle videre de sterke historiene og gi dette viktige arbeidet enda mer oppmerksomhet.
