Ankelleddet stivnet da han var fem år.
Da Adam var fem, fikk han behandling mot malaria. Uhellet skjedde mens han fikk intravenøst på sykehuset: Nedre del av leggen ble hoven og betent og ankelleddet stivnet. Skaden kostet Adam evnen til å gå og løpe ordentlig. Nå kunne han heller ikke sparke fotball mer.
Den fortvilede faren brukte det han hadde av midler på legehjelp. Han godtok ikke rådet om å la sønnens bein amputeres, og lette videre etter annen hjelp. Da den ikke så ut til å finnes, måtte Abdolai med tungt hjerte bestille time til amputasjon for Adam. Inngrepet skulle skje seks måneder senere.
Omtrent samtidig med disse hendelsene, kom “Africa Mercy” til Kamerun. En ny mulighet måtte selvsagt utforskes, og far og sønn stod i de lange køene til forundersøkelser. Abdolai tenkte at legene der heller ikke kunne gjøre annet enn å amputere sønnens fot.
Da telefonbeskjeden fra Mercy Ships’ kom om at Adam Zidane hadde fått time til å opereres om bord, ble misforståelsen om typen operasjon raskt oppklart. Dette dreide seg ikke om amputasjon. Snarere tvert imot skulle foten rettes ut igjen. Etterpå skulle Adam få fysioterapi slik at han kunne bevege seg fritt.
̶ Hele familien var i ekstase, ler Abdolai. Vi ble så glade! Nå skulle Adam få tilbake alt de trodde var tapt.
Prosessen var krevende og Adam måtte ha mer enn en operasjon og hudoverføringer. Til tross for at operasjonen krevde sitt, la det ingen demper på farens entusiasme. Etter hvert fant Adam Zidane også tilbake til sitt gamle jeg ̶ den vennlige og sprudlende personligheten han var før han måtte begynne å bruke hælen som fotsåle.
De første ukene var det krykker som gjaldt. Selv om det gjorde vondt å bevege seg, var smilet aldri langt unna. Etter noen lange, intense måneder med fysioterapi, kunne Adam strekke ankelen på normalt vis igjen.
Da han reiste hjem, var det med begge fotsålene akkurat der de skulle være. Ingen i landsbyen hadde sett ham slik på flere år.
Selvsagt ble det feiring ̶ ikke bare for å markere at noe vondt endelig var over, men også fordi Adam Zidane endelig kunne se mot fremtiden uten å grue seg.
Far Abdoulai blir ikke lei av å fortelle om alt som forandret seg til noe godt: Det er to kilometer til skolen. Før operasjonen ble det for smertefullt for Adam å gå hver dag. Nå legger han av gårde glad og fornøyd sammen med brødrene sine. Til sammen utgjør de et halvt fotballag.
Og ̶ han spiller fotball hver dag. Det er bare å følge den røde støvskyen han og kompisene holder vedlike med hvert spark. Hver bevegelse blir en frydefull feiring over håp som ikke var forgjeves. Adam Zidane fikk tilbake det han trodde var tapt.
Tekst: Rose Talbot Oversettelse:
Karin Høiland
Foto: Shawn Thompson og Saul Loubassa Bighonda
Det tog månader av sjukgymnastik för att stärka Fifalinas muskler i benen och stärka hennes benstomme. Sjukgymnasterna tog hand om Fifalina varje morgon och gjorde de övningar som krävdes för att hon snabbare skulle komma hem. Hon var en riktig kämpe och det blev snabbt goda resultat av träningen. Hon kunde efter en tid gå igen utan stöd och hon blev starkare och starkare för varje dag. Ludvine hade lång tid att reflektera över Fifalina när de satt på sjukhuset, eftersom de var där över sex månader.
När dagen kom då hon skulle åka hem, så var det med stor glädje som hela sjukvårdspersonalen lyckönskade henne i livet. Hon hade fått den bästa gåvan; att få bli frisk igen! Hennes ben var åter starka och Fifalina gick iväg med stort självförtroende och ett leende på läpparna. Mamma Ludvine tror att hon kommer bli en bra lärare en dag, redan nu är hon en inspirationskälla för oss. Fifalina är en levnadsglad och modig kämpe som tror på framtiden.
Vill du var med och rädda liv?
Läs fler berättelser om våra patienter
Kadiatou
Kadiatou Føtter som passer i skoene M’Mahawa måtte ta i bruk kreative metoder for å få skoene til å sitte på datterens føtter. Kadiatou (5) ble født med klumpføtter og skjeve håndledd. Fembarnsmoren satt tålmodig med den spinkle datteren på fanget og surret skoene fast med bånd og mange knuter. Uten knutene kom skoene bare til å skli av. […]
Dyllan fikk kokende vann over seg
Dyllan fikk kokende vann over seg Du er en fin gutt, Dyllan, sier sykepleierne − Du er en fin gutt, Dyllan, sier sykepleierne. Niåringen rister så bestemt på hodet som nakken tillater. Han tror dem ikke.Dyllan ser ikke det de ser – store brune øyne og en undrende holdning til livet. Det har faktisk vært […]
Dødelig tannverk
Dødelig tannverk Tenk deg at du har tannverk og bor i et land der det nesten ikke finnes tannleger. De få tannhelsetjenestene som finnes, er både for dyre og geografisk utilgjengelige. Dette er guineanske Samorys erfaring også. 25-åringen så aldri for seg at tannverk kunne bli livstruende. Det går vel over, tenkte han. Men marerittet […]
─ Behovet er enormt og pasientkøen virker endeløs. Hver gang blir jeg berørt av at så mange pasienter har alvorlige medisinske problemer.
