Aicha
Aicha kan se for første gang
Hver morgen ved daggry tar Fatmata datteren Aicha (2) på ryggen og drar til markedet der hun selger appelsiner. Rundt dem er det hektisk aktivitet og markedsplassen er et fargerikt sted. Aicha kan ikke se det. Hun har melkehvite hinner på begge øynene. De andre kvinnene på markedet kaller den lille jenta for heksa.
Da Aicha var tre måneder, skjønte foreldrene at det var noe galt med synet hennes. Hun var ikke oppmerksom på omgivelsene på samme måte som søsknene hennes hadde vært. Da hun var på krabbestadiet, fikk de bekreftet det de fryktet.
Aichas foreldre var nervøse da de tok datteren med til Mercy Ships’ øyeundersøkelser. Mens de ventet så de pasienter som fikk bandasjene fjernet. De hoppet og danset i glede over å kunne se igjen. Fatmata kjente at håpet overvant nervøsiteten.
Mercy Ships’ øyeteam var usikre på om Aichas syn hadde stoppet å utvikle seg. For å teste, lyste de henne i øynene med en lommelykt. Da smilte Aicha fra øre til øre og trakk lommelykten til seg. ̶ Det var utrolig å se effekten av den lysstrålen, sier optiker Larina Brink. Aicha fulgte lyset med øynene. Da visste jeg at operasjonen kom til å bli vellykket. Snart kom en helt ny verden til å åpne seg opp foran henne.
Morgenen etter operasjonen ventet alle i spenning på Aicha store øyblikk. Hun hadde bandasjer på hendene så hun ikke skulle plukke på bandasjene. Først skjønte hun ikke helt hva som skjedde. Men så ble hun satt ned slik at hun kunne gå rundt, og da bredte smilet seg igjen. Det var som om hun ikke kunne ta inn omgivelsene fort nok.
Aicha skjønte at hun hadde et publikum og gikk frem og tilbake til hun fant moren, og så henne for aller første gang.
Aicha er blitt helt forandret. Hun danser og ler. Alt de andre sa om henne, var feil, sier Fatmata.
Nå er Aichas verden blitt mye større og full av muligheter. Hun er fortsatt med moren på markedet. ̶ Nå kaller alle henne for et lite mirakel. De sier at magien har forlatt henne. Men jeg vet hva som skjedde. Hun var syk, og nå er hun blitt frisk igjen. Jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg er, sier Fatmata.
Det tog månader av sjukgymnastik för att stärka Fifalinas muskler i benen och stärka hennes benstomme. Sjukgymnasterna tog hand om Fifalina varje morgon och gjorde de övningar som krävdes för att hon snabbare skulle komma hem. Hon var en riktig kämpe och det blev snabbt goda resultat av träningen. Hon kunde efter en tid gå igen utan stöd och hon blev starkare och starkare för varje dag. Ludvine hade lång tid att reflektera över Fifalina när de satt på sjukhuset, eftersom de var där över sex månader.
När dagen kom då hon skulle åka hem, så var det med stor glädje som hela sjukvårdspersonalen lyckönskade henne i livet. Hon hade fått den bästa gåvan; att få bli frisk igen! Hennes ben var åter starka och Fifalina gick iväg med stort självförtroende och ett leende på läpparna. Mamma Ludvine tror att hon kommer bli en bra lärare en dag, redan nu är hon en inspirationskälla för oss. Fifalina är en levnadsglad och modig kämpe som tror på framtiden.
Vill du var med och rädda liv?
Läs fler berättelser om våra patienter
Dyllan fikk kokende vann over seg
Dyllan fikk kokende vann over seg Du er en fin gutt, Dyllan, sier sykepleierne − Du er en fin gutt, Dyllan, sier sykepleierne. Niåringen rister så bestemt på hodet som nakken tillater. Han tror dem ikke.Dyllan ser ikke det de ser – store brune øyne og en undrende holdning til livet. Det har faktisk vært […]
Kadiatou
Kadiatou Føtter som passer i skoene M’Mahawa måtte ta i bruk kreative metoder for å få skoene til å sitte på datterens føtter. Kadiatou (5) ble født med klumpføtter og skjeve håndledd. Fembarnsmoren satt tålmodig med den spinkle datteren på fanget og surret skoene fast med bånd og mange knuter. Uten knutene kom skoene bare til å skli av. […]
Det er din dag, Justine!
Det er din dag, Justine! Vår første pasient opp landgangen i Kamerun Mercy Ships’ unge ortopediske pasienter er blant dem med lengst vei å gå til de er ferdigbehandlet. Justine (11) var først opp landgangen da sykehuset åpnet i Douala. Riktignok måtte hun ha hjelp opp de 43 trinnene, men selve smilet kunne ikke årene […]