Aicha
Aicha kan se for første gang
Hver morgen ved daggry tar Fatmata datteren Aicha (2) på ryggen og drar til markedet der hun selger appelsiner. Rundt dem er det hektisk aktivitet og markedsplassen er et fargerikt sted. Aicha kan ikke se det. Hun har melkehvite hinner på begge øynene. De andre kvinnene på markedet kaller den lille jenta for heksa.
Da Aicha var tre måneder, skjønte foreldrene at det var noe galt med synet hennes. Hun var ikke oppmerksom på omgivelsene på samme måte som søsknene hennes hadde vært. Da hun var på krabbestadiet, fikk de bekreftet det de fryktet.
Aichas foreldre var nervøse da de tok datteren med til Mercy Ships’ øyeundersøkelser. Mens de ventet så de pasienter som fikk bandasjene fjernet. De hoppet og danset i glede over å kunne se igjen. Fatmata kjente at håpet overvant nervøsiteten.
Mercy Ships’ øyeteam var usikre på om Aichas syn hadde stoppet å utvikle seg. For å teste, lyste de henne i øynene med en lommelykt. Da smilte Aicha fra øre til øre og trakk lommelykten til seg. ̶ Det var utrolig å se effekten av den lysstrålen, sier optiker Larina Brink. Aicha fulgte lyset med øynene. Da visste jeg at operasjonen kom til å bli vellykket. Snart kom en helt ny verden til å åpne seg opp foran henne.
Morgenen etter operasjonen ventet alle i spenning på Aicha store øyblikk. Hun hadde bandasjer på hendene så hun ikke skulle plukke på bandasjene. Først skjønte hun ikke helt hva som skjedde. Men så ble hun satt ned slik at hun kunne gå rundt, og da bredte smilet seg igjen. Det var som om hun ikke kunne ta inn omgivelsene fort nok.
Aicha skjønte at hun hadde et publikum og gikk frem og tilbake til hun fant moren, og så henne for aller første gang.
Aicha er blitt helt forandret. Hun danser og ler. Alt de andre sa om henne, var feil, sier Fatmata.
Nå er Aichas verden blitt mye større og full av muligheter. Hun er fortsatt med moren på markedet. ̶ Nå kaller alle henne for et lite mirakel. De sier at magien har forlatt henne. Men jeg vet hva som skjedde. Hun var syk, og nå er hun blitt frisk igjen. Jeg kan ikke få sagt hvor glad jeg er, sier Fatmata.
Det tog månader av sjukgymnastik för att stärka Fifalinas muskler i benen och stärka hennes benstomme. Sjukgymnasterna tog hand om Fifalina varje morgon och gjorde de övningar som krävdes för att hon snabbare skulle komma hem. Hon var en riktig kämpe och det blev snabbt goda resultat av träningen. Hon kunde efter en tid gå igen utan stöd och hon blev starkare och starkare för varje dag. Ludvine hade lång tid att reflektera över Fifalina när de satt på sjukhuset, eftersom de var där över sex månader.
När dagen kom då hon skulle åka hem, så var det med stor glädje som hela sjukvårdspersonalen lyckönskade henne i livet. Hon hade fått den bästa gåvan; att få bli frisk igen! Hennes ben var åter starka och Fifalina gick iväg med stort självförtroende och ett leende på läpparna. Mamma Ludvine tror att hon kommer bli en bra lärare en dag, redan nu är hon en inspirationskälla för oss. Fifalina är en levnadsglad och modig kämpe som tror på framtiden.
Vill du var med och rädda liv?
Läs fler berättelser om våra patienter
Slipper å skjule seg mer
Hindret både luftveien og et normalt liv. Under det fargerike sjalet skjulte Djenabou en svulst som har vokst de 18 årene hun har hatt struma. Det er over halve livet hennes. Hun ble stadig mer tungpustet og følte seg fanget av utveksten. Det begynte med en liten klump på halsen. Nå hindret den store massen […]
Ousseynou og Assane
Ousseynou og Assane Dobbelt opp av gleder og spillopper Det er ikke lett å se forskjell på Ousseynou og Assane (5) hvis du ikke kjenner dem. Ousseynou er livlig og full av påfunn. Assane er stille og mer reservert. De har mer enn sjarmen til felles. Begge kom til «Africa Mercy» med identiske beinskader. Skjeive […]
Mossane
Mossane Når hele verden blir ny over natten Mossane (4) ble født blind. Begge øynene hennes var overskyet av grå stær. Hun hadde aldri sett noe av verden rundt seg, eller dem hun er glad i. Mossane ble flink til å ‘se’ med hendene, men er mer sky og forsiktig enn hun kanskje ville blitt […]
─ Behovet er enormt og pasientkøen virker endeløs. Hver gang blir jeg berørt av at så mange pasienter har alvorlige medisinske problemer.
