Aicha

Aichas mor og far gledet seg stort til å bli foreldre for første gang. Men like etter at Aicha ble kom til verden, ble moren hennes syk. Hun døde da Aicha bare var tre måneder gammel. Da kom bestemor Mymoona på banen og tok seg av barnebarnet. 

̶  Det var mye sorg, forteller Mymoona. Sønnen min sørget, og vi prøvde å ta oss av Aicha.  

Mymoona prøvde så godt hun kunne å få i Aicha nok næring. Hun var på sykehuset flere ganger for å be om råd. Likevel ble det raskt klart at Aicha ikke vokste slik hun skulle. Beina bøyde seg i en o-form på grunn av underernæring. 

Da Aicha var stor nok til å begynne på skolen, strevde hun fortsatt med å gå. Beina var nå bøyd i 45 graders vinkel. Hver dag var en smertefull påminnelse om at hun ikke var som andre barn. Hun begynte ikke på skolen. 

Vi kontaktet sykehuset, men ble fortalt at det var ingenting de kunne gjøre for Aicha. Sykehuset hadde ikke det rette utstyret. Hva annet kunne de gjøre nå enn å trygle Vårherre om hjelp? – Vi ga ikke opp, forteller Mymoona. Vi trodde at én dag ville det bli en løsning. 

Hjelpen kom, og dét på uventet vis. En fremmed kom til landsbyen for å lære stammespråket deres. Da han så Aicha, sa han at det fantes et sykehusskip som behandlet barn med slike skader. 

Far og datter dro av gårde til Mercy Ships’ forundersøkelser og Aicha fikk avtale om gratis kirurgi. Da Aicha skulle innlegges til operasjon, var det bestemor som fulgte henne. Mymoona ble veldig imponert over det hun fikk se om bord.  

– Det Mercy Ships gjør, er veldig godt, sa hun. Jeg håper mange andre får hjelp, slik vi gjorde. 

Noen måneder senere kunne Aicha dra hjem igjen. Tre generasjoner var samlet igjen – et bevis på at kjærligheten gir aldri opp. Aicha går så fint nå, side om siden med faren og bestemoren. – Hvis moren kunne se henne nå, ville hun blitt så glad for at Aicha fikk den hjelpen hun trengte, sier Mymoona. Takk, Mercy Ships!