Aliou
Aicha kan se for første gang
Aliou har en femårings energi, pågangsmot og hengivenhet. Han liker å sykle, blåse bobler og danse. Bortsett fra én ting er han som femåringer flest.
Armen hans ble tredjegrads forbrent. Familien hadde begrenset tilgang til legehjelp. Dermed strammet huden seg til rundt armen til den låste seg i 90 graders vinkel ved albuen. Aliou hadde store smerter etter brannen. Nå ble det vanskelig å lære å skrive, tenkte bestemor Bintou. Det var veldig viktig for henne at barnebarnet fikk ordentlig skolegang. Men enda mer ønsket hun at han skulle bli helt frisk. – Jeg nektet å gi opp, forteller hun. Dét var det mange andre i familien som gjorde, men ikke Bintou.
Det var kjølig den morgenen alt forandret seg. Den begynte slik den pleide. Mennene gjorde seg klare til arbeidet ute på markene og kvinnene laget frokost. Ingen la merke til lille Aliou, som ville varme seg foran bålet. Ullteppet hans tok fyr på et øyeblikk. Heldigvis ble han reddet, men det gikk hardt ut over hodet, brystet og armen.
Før soloppgang neste morgen våknet Bintou av at sønnen hennes stod utenfor med Aliou i armen. Tårene rant nedover farens ansikt. – Jeg er helt fortvilet, sa han. Jeg tror ikke Aliou kommer til å klare seg.
Bintou holdt barnebarnet i armene og lovet seg selv at hun skulle gjøre alt som stod i hennes makt for å skaffe hjelp til ham. Hun tok Aliou med seg til nærmeste klinikk. Legen smurte salve på og bandasjerte armen Huden var brent vekk. Uten annen behandling, leget kroppen seg selv – til armen ble fastlåst i samme stilling. Nå kunne han ikke bruke den mer.
Aliou trengte operasjon. Bintou reiste til det nærmeste sykehuset. Der fant hun snart ut at kirurgi var ikke noe de noensinne kom til å få råd til. – Jeg måtte bare håpe og be om at Gud hadde en løsning, sier Bintou.
Det var radioen som kom med de gode nyhetene. En organisasjon som het Mercy Ships var kommet til Dakar med et sykehusskip som ga gratis kirurgi. Bintou visste at dette var redningen for Aliou. Sammen la de i vei på den 24 timer laneg reisen til havna i hovedstaden.
Kirurgi var bare første skritt på veien til å bli frisk. Etter operasjonen måtte Aliou ha armen rett it i en skinne. Det var helt avgjørende for at armen skulle fungere normalt igjen. Så fulgte uker med fysioterapi for å trene opp bevegeligheten i armen igjen. Det måtte til for at armen skulle fortsette å være funksjonsfrisk resten av Alious liv.
Bintou var skinte av glede og takknemlighet da hun så hvor fint det gikk med barnebarnet. – Mercy Ships har åpnet døren til Alious fremtid, sa hun. Bare Gud kan betale dem tilbake for det de har gjort, for det kan ikke jeg.
Nå er Bintou og Aliou hjemme i den lille landsbyen sin igjen. – Aliou kan gjøre alt han strevde med før, forteller en fornøyd bestemor, så nå kan skolen bare begynne.
Det tog månader av sjukgymnastik för att stärka Fifalinas muskler i benen och stärka hennes benstomme. Sjukgymnasterna tog hand om Fifalina varje morgon och gjorde de övningar som krävdes för att hon snabbare skulle komma hem. Hon var en riktig kämpe och det blev snabbt goda resultat av träningen. Hon kunde efter en tid gå igen utan stöd och hon blev starkare och starkare för varje dag. Ludvine hade lång tid att reflektera över Fifalina när de satt på sjukhuset, eftersom de var där över sex månader.
När dagen kom då hon skulle åka hem, så var det med stor glädje som hela sjukvårdspersonalen lyckönskade henne i livet. Hon hade fått den bästa gåvan; att få bli frisk igen! Hennes ben var åter starka och Fifalina gick iväg med stort självförtroende och ett leende på läpparna. Mamma Ludvine tror att hon kommer bli en bra lärare en dag, redan nu är hon en inspirationskälla för oss. Fifalina är en levnadsglad och modig kämpe som tror på framtiden.
Vill du var med och rädda liv?
Läs fler berättelser om våra patienter
Diacko
Diacko Aicha kan se for første gang Youma var vant til at folk i nabolaget stoppet henne for å beundre sønnen Diacko da han var liten. Godordene stoppet da Diackos bein ble mer og mer o-formet i treårsalderen. Nå vekslet kommentarene mellom medlidenhet og forakt – og press på moren om å finne en lege som kunne ordne sønnens bein. – Det hadde vi […]
Aichas
Aicha Aichas mor og far gledet seg stort til å bli foreldre for første gang. Men like etter at Aicha ble kom til verden, ble moren hennes syk. Hun døde da Aicha bare var tre måneder gammel. Da kom bestemor Mymoona på banen og tok seg av barnebarnet. ̶ Det var mye sorg, forteller Mymoona. Sønnen min sørget, og vi prøvde å ta oss av Aicha. Mymoona prøvde så godt […]
Kan se veien hjem
En endeløs labyrint Han bor fortsatt i huset der han ble født, men plutselig ble den velkjente veien hjem bare et minne. Han måtte stole på andre sanser enn synet på vei gjennom nabolaget. Livet ble som en endeløs labyrint. Ta til høyre to ganger, klatre over en lav steinmur, ikke snuble over småbarn og løshunder, føl deg fram langs en murvegg […]