En endeløs labyrint
Ta til høyre to ganger, klatre over en lav steinmur, ikke snuble over småbarn og løshunder, føl deg fram langs en murvegg og følge tauet som henger der til endes, ta til venstre. Aser (59) er endelig hjemme.
Da Aser mistet synet, mistet han også muligheten til å være familiens hovedforsørger for sin kone og tre døtre.
Ulykken skjedde da avlingene skulle innhøstes. En grein sneiet det venstre øyet og ødela hornhinnen. Aser lot seg ikke stanse av den grunn, og fortsatte med landbruk i flere år. Da han fikk grå stær på høyre øye, var det imidlertid slutt.
Han syntes det så håpløst ut, og levde i en verden av skygger og halvmørke i nesten to år. ─ Jeg bad til Gud om hjelp hver dag, forteller Aser.
Nå kunne han ikke lenger bruke dagen på å skaffe mat på bordet. Det var ingenting han kunne gjøre. Heldigvis hadde han familie som kunne geleide ham rundt, men følelsen av hjelpeløshet var vond.
Han fikk høre om Mercy Ships via broren sin, som også fulgte ham til “Africa Mercy”. En 20-minutters gratis operasjon ble en ny start i Asers liv.
Allerede neste dag kunne lappen over øyet tas av. Aser var mer enn bare litt spent. Forandringen var umiddelbar og overveldende. Dagen før kunne han så vidt skjelne mellom lys og mørke. Nå hadde han 20/80-syn på det høyre øyet. For en forskjell på to døgn!
Aser skyndte seg hjem igjen. Han og broren skiltes der han pleide å få hjelp over gata. Nå kunne han klare seg på egenhånd. Aser krysset den travle gata. På den andre siden ventet flere familiemedlemmer som gråt av glede. ─ Jeg trodde vi hadde mistet ham for alltid, sa en yngre søster. Nå har Aser fått livet tilbake.
Høydepunktet for Aser var da han endelig fikk se yngstedatteren (7) for første gang på over ett år.
Etter flere uker med tilfriskning, fikk Aser bekreftet det han håpet på og lengtet etter. Han kunne fortsette som bonde, sa Mercy Ships’ øyelege. ─ Jeg var så glad at jeg trodde jeg skulle lette, smiler Aser.
Tekst: Rose Talbot
Foto: Saul Loubassa-Bighonda
Oversettelse: Karin Høiland
Det tog månader av sjukgymnastik för att stärka Fifalinas muskler i benen och stärka hennes benstomme. Sjukgymnasterna tog hand om Fifalina varje morgon och gjorde de övningar som krävdes för att hon snabbare skulle komma hem. Hon var en riktig kämpe och det blev snabbt goda resultat av träningen. Hon kunde efter en tid gå igen utan stöd och hon blev starkare och starkare för varje dag. Ludvine hade lång tid att reflektera över Fifalina när de satt på sjukhuset, eftersom de var där över sex månader.
När dagen kom då hon skulle åka hem, så var det med stor glädje som hela sjukvårdspersonalen lyckönskade henne i livet. Hon hade fått den bästa gåvan; att få bli frisk igen! Hennes ben var åter starka och Fifalina gick iväg med stort självförtroende och ett leende på läpparna. Mamma Ludvine tror att hon kommer bli en bra lärare en dag, redan nu är hon en inspirationskälla för oss. Fifalina är en levnadsglad och modig kämpe som tror på framtiden.
Vill du var med och rädda liv?
Läs fler berättelser om våra patienter
Faoudou
Faoudou Faoudou (24) har kjent på vekten av struma mesteparten av livet. En svulst presser på strupen og gjør det tungt å puste. Slik har det vært helt siden han var fem år. Faoudou prøvde å holde ut på skolen, men etter hvert ble mobbingen uholdbar. Det var alltid en kamp som måtte kjempes i barndommen. Med […]
Moussa
Moussa Ibrahim (1) kom til Mercy Ships med klumpføtter. Han er en glad og fornøyd liten kar, men han får ikke til å stå når han reiser seg.Landsbyen til Moussa (55) ligger ved verdens ende, virker det som. Skal du til nærmeste tegn på sivilisasjon, må du dra gjennom et område med tørt buskas til […]
Een nieuwe start voor Samory
Een nieuwe start voor Samory Het begon allemaal met kiespijn. Tegen de tijd dat Samory 25 jaar was, zat hij helemaal aan de grond. Een kleine ontsteking in zijn mond was uitgegroeid tot een pijnlijke tumor. Ook van zijn zelfbeeld was niet veel meer over. Mensen op straat lachten hem uit en wezen hem na […]
