Babacar
Aicha kan se for første gang
Cire ser på sønnen, Babacar, som springer rundt i nabolaget med ungeflokken. For første gang i livet har femåringen ingen bekymringer. Hun må smile nå han drar opp t-skjorta og viser frem magen sin. Hun har ventet så lenge på dette – at hun ikke trenger å skjule sønnen sin for andre. Nå nyter hun hvert øyeblikk.
Under graviditeten dannet det seg en uregelmessighet i fosteret, og Babacar ble født med en vevmasse som hang fra brystkassen. Cire ble først forvirret, så skamfull. Folk sa han var et monster og ga henne skylden. Verst av alt var at de ikke ville ha noe med sønnen hennes å gjøre.
Så døde Babacars far, og de to måtte klare seg selv. Cire gjorde alt hun kunne for å skjule sønnens deformering. Hun sa til Babacar at han ikke måtte vise frem magen sin, og kledde ham alltid i løstsittende tøy. Hun passet på at familiemedlemmer ikke klemte ham, og trodde til og med at hun måtte holde ham borte fra skolen.
Cire forsøkte å finne hjelp, men sønnen trengte avansert kirurgi, og dét var ikke tilgjengelig. Hun fikk bare negative svar. Med konstant bekymring ble det vanskelig for henne å spise og sove.
Så kom det endelig en god nyhet. Et sykehusskip med gratis kirurgi? Til Dakar?
̶ Jeg visste Mercy Ships kom til å bli en velsignelse, sier Cire. Hun så bare ikke for seg at velsignelsen kom til å bety mer enn gratis kirurgi – selv før Babacars operasjon.
– Jeg la merke til at sykepleierne om bord virkelig så Babacar og møtte ham med kjærlighet, sier Cire. – Vi kunne se at inkluderende kjærlighet gjorde godt for Cire, sier sykepleier Brittany Babacar. For henne var det ikke likegyldig hvordan sønnen hennes ble behandlet. Hun begynte å smile mer og slappe mer av da hun så at Babacar var i trygge hender.
Babacar var ikke lenge om bord på «Africa Mercy», men oppholdet var full av gode forandringer.
– Nå kjenner vi ikke på frykt og skam mer, for vi har jo ingenting å skjule, sier Cire. Babacar er fri og det er jeg også.
Det tog månader av sjukgymnastik för att stärka Fifalinas muskler i benen och stärka hennes benstomme. Sjukgymnasterna tog hand om Fifalina varje morgon och gjorde de övningar som krävdes för att hon snabbare skulle komma hem. Hon var en riktig kämpe och det blev snabbt goda resultat av träningen. Hon kunde efter en tid gå igen utan stöd och hon blev starkare och starkare för varje dag. Ludvine hade lång tid att reflektera över Fifalina när de satt på sjukhuset, eftersom de var där över sex månader.
När dagen kom då hon skulle åka hem, så var det med stor glädje som hela sjukvårdspersonalen lyckönskade henne i livet. Hon hade fått den bästa gåvan; att få bli frisk igen! Hennes ben var åter starka och Fifalina gick iväg med stort självförtroende och ett leende på läpparna. Mamma Ludvine tror att hon kommer bli en bra lärare en dag, redan nu är hon en inspirationskälla för oss. Fifalina är en levnadsglad och modig kämpe som tror på framtiden.
Vill du var med och rädda liv?
Läs fler berättelser om våra patienter
Charity
Charity Første gang Sylvester møtte Charity, gjemte hun seg bak et sjal. Sjalet skjulte en svulst som vokste ut av munnen hennes. Sylvester, som er hjelpearbeider, tilbød seg å ta henne med til sykehus, men familien hennes avslo. Flere år senere var Sylvester tilbake på Charitys hjemsted. Da var svulsten hennes større enn hodet. Denne […]
Sambanys store svulst
Når byrden av sykdom løftes av Svulsten vokste i 20 år Han gikk skjelvende opp landgangen. Han forandret livene våre mens hans eget liv ble forandret. I flere uker var Sambany samtaleemnet på samtlige av sykeshusskipets åtte dekk. Historien hans tok av på sosiale medier. Hva var det som var så spesielt med Sambany? Svulsten […]
Mariama
Mariama Ibrahim (1) kom til Mercy Ships med klumpføtter. Han er en glad og fornøyd liten kar, men han får ikke til å stå når han reiser seg.Mamadou og Alimatou gledet seg til å bli foreldre for første gang. De var så lykkelige da Mariama kom til verden. Nå er den lille jenta blitt sju […]