Diacko

Aicha kan se for første gang

Youma var vant til at folk i nabolaget stoppet henne for å beundre sønnen Diacko da han var liten. Godordene stoppet da Diackos bein ble mer og mer o-formet i treårsalderen. Nå vekslet kommentarene mellom medlidenhet og forakt – og press på moren om å finne en lege som kunne ordne sønnens bein.

– Det hadde vi ikke penger til, sier Youma, som satte sin lit til Vårherre. Annen hjelp visste hun ikke om.

Diacko hold seg hjemme. Han var redd for dem som plaget ham. Til og med vennene hans hadde kallenavn for ham.

Beina var vonde, særlig om kvelden. Youma forsøkte med massasje, men det hjalp ikke stort. Om vinteren gikk det fra vondt til verre, særlig på kalde morgener.

Det er få helsetjenester der Diacko bor. Han hadde et liv med konstante smerter å se frem til – før en TV-reklame om Mercy Ships fanget morens oppmerksomhet.

– Først skjønte jeg det ikke, sier Youma. Da hun forstod at Mercy Ships var løsningen, reiste hun med sønnen over 480 kilometer til Dakar, der “Africa Mercy” lå til kai.

Kort tid senere var Diacko om bord på sykehusskipet sammen med flere barn. De hadde lignende skader, og Diacko kjente seg ikke så alene mer.

Diacko fikk gratis kirurgi og fysioterapi. Det tok flere uker å trene opp beina igjen etter operasjonen. Diacko var tapper og utholdende, og med kjærlighet og støtte fra de frivillige om bord gikk alt så mye lettere. Youma fulgte godt med på sønnens fremgang. Hun var så takknemlig for sønnen ble så godt oppfulgt.

Diacko ble landsbyens kjendis da han kom hjem igjen med friske, rette bein. Youma tror historien om hvordan de fikk hjelp av Mercy Ships kommer til å bli husket i flere tiår. – Jeg drømte om at sønnen min skulle bli frisk, sier hun. Og den drømmen ble oppfylt med Mercy Ships.

Previous slide

Next slide

Det tog månader av sjukgymnastik för att stärka Fifalinas muskler i benen och stärka hennes benstomme. Sjukgymnasterna tog hand om Fifalina varje morgon och gjorde de övningar som krävdes för att hon snabbare skulle komma hem. Hon var en riktig kämpe och det blev snabbt goda resultat av träningen. Hon kunde efter en tid gå igen utan stöd och hon blev starkare och starkare för varje dag. Ludvine hade lång tid att reflektera över Fifalina när de satt på sjukhuset, eftersom de var där över sex månader.

När dagen kom då hon skulle åka hem, så var det med stor glädje som hela sjukvårdspersonalen lyckönskade henne i livet. Hon hade fått den bästa gåvan; att få bli frisk igen! Hennes ben var åter starka och Fifalina gick iväg med stort självförtroende och ett leende på läpparna. Mamma Ludvine tror att hon kommer bli en bra lärare en dag, redan nu är hon en inspirationskälla för oss. Fifalina är en levnadsglad och modig kämpe som tror på framtiden.

Madagaskar

Ortopedi

Vill du var med och rädda liv?

Läs fler berättelser om våra patienter

Tene

Tene fikk barndommen tilbake Fortellingen om Tene (3) begynner med Mariam, en guineansk forretningskvinne. Hun var på besøk i Tenes landsby da hun fikk øye på den lille jenta i en barneflokk. Først så hun bare det strålende smilet. Så oppdaget hun haltingen og en veldig opphovnet fot. ̶ Jeg ble så lei meg, forteller Mariam. Hun var jo så liten. Jeg hadde aldri sett en slik sykdom før. Senere fant Mariam ut at Tenes skade skyldes tynne vevstråder, som kan slynge seg rundt fosteret i løpet av svangerskapet. De hindrer blodstrømmen og forstyrrer fosterets […]

Ibrahim

Føtter som funker Ibrahim (1) kom til Mercy Ships med klumpføtter. Han er en glad og fornøyd liten kar, men han får ikke til å stå når han reiser seg. Moren hans, Salimatou skjønte noe var galt med én gang han ble født. Føttene bøyde seg innover, og dette tiltok da Ibrahim vokste. Da han […]

Kadiatou

Kadiatou Føtter som passer i skoene M’Mahawa måtte ta i bruk kreative metoder for å få skoene til å sitte på datterens føtter. Kadiatou (5) ble født med klumpføtter og skjeve håndledd. Fembarnsmoren satt tålmodig med den spinkle datteren på fanget og surret skoene fast med bånd og mange knuter. Uten knutene kom skoene bare til å skli av. […]