Hindret både luftveien og et normalt liv.

Under det fargerike sjalet skjulte Djenabou en svulst som har vokst de 18 årene hun har hatt struma. Det er over halve livet hennes. Hun ble stadig mer tungpustet og følte seg fanget av utveksten.

Det begynte med en liten klump på halsen. Nå hindret den store massen både luftveien og et normalt liv. Hun driver med sykkelutleie, men drømmer om å bli skredder og selvstendig næringsdrivende. Den drømmen har hun måttet sette på vent. Hun kunne nesten ikke bevege nakken, og hadde utviklet en smertefull hoste.

Djenabou fikk nytt håp da hun hørte om “Africa Mercy”. Hun begynte å drømme om hvordan livet uten svulsten ville bli. Hun tenkte ikke først og fremst på fravær av smerte. ─ Da blir jeg, fri sier hun enkelt. Et smil leker om munnvikene hennes.

Strumaen ble fjernet med en operasjon som krevde fire blodgivere. Heldigvis har «Africa Mercy» en vandrende blodbank av mannskap som alltid er villige til å gi blod når det trengs.

Det var en fornøyelse å pleie Djenabou, forteller sykepleier Kathleen. Tross strumaen, var hun alltid i godt humør. Da jeg gjorde henne klar for operasjon, forklarte jeg at hun kanskje kom til å trenge blodoverføring. Jeg var faktisk en av blodgiverne, og veldig glad for at jeg kunne bidra på denne måten også.

Etter at strumaen var fjernet, røpet Djenabou at det er noe hun drømmer mer om enn å bli skredder. Nå kjenner hun seg fri til å finne den store kjærligheten.

Tekst: Rose Talbot
Foto: Saul Loubassa-Bighonda
Oversettelse: Karin Høiland

Det tog månader av sjukgymnastik för att stärka Fifalinas muskler i benen och stärka hennes benstomme. Sjukgymnasterna tog hand om Fifalina varje morgon och gjorde de övningar som krävdes för att hon snabbare skulle komma hem. Hon var en riktig kämpe och det blev snabbt goda resultat av träningen. Hon kunde efter en tid gå igen utan stöd och hon blev starkare och starkare för varje dag. Ludvine hade lång tid att reflektera över Fifalina när de satt på sjukhuset, eftersom de var där över sex månader.

När dagen kom då hon skulle åka hem, så var det med stor glädje som hela sjukvårdspersonalen lyckönskade henne i livet. Hon hade fått den bästa gåvan; att få bli frisk igen! Hennes ben var åter starka och Fifalina gick iväg med stort självförtroende och ett leende på läpparna. Mamma Ludvine tror att hon kommer bli en bra lärare en dag, redan nu är hon en inspirationskälla för oss. Fifalina är en levnadsglad och modig kämpe som tror på framtiden.

Madagaskar

Vill du var med och rädda liv?

Läs fler berättelser om våra patienter

William hadde grå stær

Fikk tilbake synet En gratis grå stær-operasjon gjorde det mulig Livet var godt, syntes William (29). Han drev sin egen butikk, og på hjemmebane var det bare idyll. Da synet hans ble merkbart dårlig over natten, ble han raskt verre. Snart klarte han ikke å skjelne folk fra hverandre. William måtte slutte i jobben. Lille […]

De går ikke lenger. De løper

De går ikke lenger. De løper Begge søstrene fikk bueformede bein. Høyt oppe i de kamerunske Manenguba-fjellene, gjennom steinete terrenge og frodig vegetasjon ligger den vakre landsbyen Bororos. Det går an å ta seg dit på hesteryggen, bratt oppover uten annet selskap enn villmarka. I landsbyen bor to småjenter. Salamatou og Mariama er søstre og […]

Aliou

Aliou Aicha kan se for første gang Aliou har en femårings energi, pågangsmot og hengivenhet. Han liker å sykle, blåse bobler og danse. Bortsett fra én ting er han som femåringer flest. Armen hans ble tredjegrads forbrent. Familien hadde begrenset tilgang til legehjelp. Dermed strammet huden seg til rundt armen til den låste seg i […]

─ Behovet er enormt og pasientkøen virker endeløs. Hver gang blir jeg berørt av at så mange pasienter har alvorlige medisinske problemer.

Aktuelles aus unserem Blog