Faoudou
Slik har det vært helt siden han var fem år. Faoudou prøvde å holde ut på skolen, men etter hvert ble mobbingen uholdbar.
Det var alltid en kamp som måtte kjempes i barndommen. Med moren som trofast medkjemper kunne han tåle den barske tilværelsen. Hun sluttet aldri å håpe på sønnens vegne at han skulle bli frisk en dag. ̶ Jeg vet at hun ber for meg hver dag, sier Faoudou.
En dag traff Faoudou en dame på markedet. Hun så at han var syk, og anbefalte ham å dra til et skip i havna som ga gratis operasjoner. Skipet var ikke kommet ennå. Faoudou grep dette håpet med begge hender og flyttet midlertidig til Conakry. Der ventet han på Mercy Ships, «Africa Mercy» og livsforandrende operasjon. Hans sjanse til et verdig liv.
Faoudou og moren fikk belønning for å ha klamret seg til håpet. Fra første undersøkelse med Mercy Ships og til selve operasjonen tok det flere måneder med tester og behandlinger. Etter operasjonen bestemte Faoudou seg raskt for å fullføre skolegang og skaffe seg en utdannelse. Det kom også til å bli utfordrende, men på en langt mer positiv måte enn mens han var syk.
̶ Jeg drømmer om å bli lege, sier han. Jeg ser så mange syke mennesker her i Guinea. Det er ikke nok leger til å behandle alle. Jeg har alltid ønsket at jeg kunne gjøre noe for å hjelpe, særlig mennesker som lider med struma, slik jeg gjorde.
Faoudou blir begeistret over det han nå ser på som muligheter. Og nå er han den som kan ta seg av moren, slik hun alltid har vist omsorg for ham. Hun kommer til å bli så glad når hun ser jeg er blitt frisk igjen, sa han før han dro hjem fra «Africa Mercy». Sønnen min er tilbake. Dét kommer hun til å fortelle alle.
Etter operasjonen stirret han fascinert på den nye utgaven av seg selv som møtte ham i speilet. En seriøs ung mann med arr han vil bære med stor verdighet. Jeg ser faktisk ikke så verst ut, måtte han innrømme, og kroppen er liksom blitt så lett.
Det tog månader av sjukgymnastik för att stärka Fifalinas muskler i benen och stärka hennes benstomme. Sjukgymnasterna tog hand om Fifalina varje morgon och gjorde de övningar som krävdes för att hon snabbare skulle komma hem. Hon var en riktig kämpe och det blev snabbt goda resultat av träningen. Hon kunde efter en tid gå igen utan stöd och hon blev starkare och starkare för varje dag. Ludvine hade lång tid att reflektera över Fifalina när de satt på sjukhuset, eftersom de var där över sex månader.
När dagen kom då hon skulle åka hem, så var det med stor glädje som hela sjukvårdspersonalen lyckönskade henne i livet. Hon hade fått den bästa gåvan; att få bli frisk igen! Hennes ben var åter starka och Fifalina gick iväg med stort självförtroende och ett leende på läpparna. Mamma Ludvine tror att hon kommer bli en bra lärare en dag, redan nu är hon en inspirationskälla för oss. Fifalina är en levnadsglad och modig kämpe som tror på framtiden.
Vill du var med och rädda liv?
Läs fler berättelser om våra patienter
Houssainatou
Houssainatou Houssainatou (11) kunne ikke huske en tid uten svulsten som vokste i munnen hennes. Houssaniatous barneår var sterkt preget av svulsten som vokste og vokste i munnen hennes. Da hun fylte 8 år presset den seg sånn ut av munnen hennes at hun ikke kunne smile. Hun bor sammen med mor og far og fire […]
Ibrahima
Oppreist Det var nyttårsaften og sola var I ferd med å gå ned. Ibrahima (22) kjørte motorsykkel da han ble vinket til side av en dame som trengte hjelp. Hun strevde med å helle bensin fra en stor kanne over i mindre beholdere. Ibrahima ville gjerne hjelpe, men var uheldig og glapp taket i den ene kanna. Det […]
Tofta
Tofta Ibrahim (1) kom til Mercy Ships med klumpføtter. Han er en glad og fornøyd liten kar, men han får ikke til å stå når han reiser seg. Toffa vet ikke selv hvor gammel hun er. Hun tipper at hun er rundt 80. I sitt lange liv har hun plantet avlinger og oppdratt generasjoner av barn. Hun […]
─ Jeg har lagt merket til atmosfæren av velvillighet om bord. Dere utfører arbeidet deres med glede og dere jobber som frivillige. Mange av dere har bodd om bord i mange år. Dette viser stor vilje til humanitært arbeid og selvoppofrelse. Jeg respekterer dere høyt på grunn av den offerviljen dere demonstrerer.
Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke den medisinske staben på «Africa Mercy». Takk for alt arbeidet dere har gjort, for offerviljen og for håpet dere har gitt til mennesker i Guinea. Vi kan aldri få takket dere nok, men vi vil dere skal vite at dere blir i våre hjerter.
