Faoudou
Slik har det vært helt siden han var fem år. Faoudou prøvde å holde ut på skolen, men etter hvert ble mobbingen uholdbar.
Det var alltid en kamp som måtte kjempes i barndommen. Med moren som trofast medkjemper kunne han tåle den barske tilværelsen. Hun sluttet aldri å håpe på sønnens vegne at han skulle bli frisk en dag. ̶ Jeg vet at hun ber for meg hver dag, sier Faoudou.
En dag traff Faoudou en dame på markedet. Hun så at han var syk, og anbefalte ham å dra til et skip i havna som ga gratis operasjoner. Skipet var ikke kommet ennå. Faoudou grep dette håpet med begge hender og flyttet midlertidig til Conakry. Der ventet han på Mercy Ships, «Africa Mercy» og livsforandrende operasjon. Hans sjanse til et verdig liv.
Faoudou og moren fikk belønning for å ha klamret seg til håpet. Fra første undersøkelse med Mercy Ships og til selve operasjonen tok det flere måneder med tester og behandlinger. Etter operasjonen bestemte Faoudou seg raskt for å fullføre skolegang og skaffe seg en utdannelse. Det kom også til å bli utfordrende, men på en langt mer positiv måte enn mens han var syk.
̶ Jeg drømmer om å bli lege, sier han. Jeg ser så mange syke mennesker her i Guinea. Det er ikke nok leger til å behandle alle. Jeg har alltid ønsket at jeg kunne gjøre noe for å hjelpe, særlig mennesker som lider med struma, slik jeg gjorde.
Faoudou blir begeistret over det han nå ser på som muligheter. Og nå er han den som kan ta seg av moren, slik hun alltid har vist omsorg for ham. Hun kommer til å bli så glad når hun ser jeg er blitt frisk igjen, sa han før han dro hjem fra «Africa Mercy». Sønnen min er tilbake. Dét kommer hun til å fortelle alle.
Etter operasjonen stirret han fascinert på den nye utgaven av seg selv som møtte ham i speilet. En seriøs ung mann med arr han vil bære med stor verdighet. Jeg ser faktisk ikke så verst ut, måtte han innrømme, og kroppen er liksom blitt så lett.
Det tog månader av sjukgymnastik för att stärka Fifalinas muskler i benen och stärka hennes benstomme. Sjukgymnasterna tog hand om Fifalina varje morgon och gjorde de övningar som krävdes för att hon snabbare skulle komma hem. Hon var en riktig kämpe och det blev snabbt goda resultat av träningen. Hon kunde efter en tid gå igen utan stöd och hon blev starkare och starkare för varje dag. Ludvine hade lång tid att reflektera över Fifalina när de satt på sjukhuset, eftersom de var där över sex månader.
När dagen kom då hon skulle åka hem, så var det med stor glädje som hela sjukvårdspersonalen lyckönskade henne i livet. Hon hade fått den bästa gåvan; att få bli frisk igen! Hennes ben var åter starka och Fifalina gick iväg med stort självförtroende och ett leende på läpparna. Mamma Ludvine tror att hon kommer bli en bra lärare en dag, redan nu är hon en inspirationskälla för oss. Fifalina är en levnadsglad och modig kämpe som tror på framtiden.
Vill du var med och rädda liv?
Läs fler berättelser om våra patienter
Aichas
Aicha Aichas mor og far gledet seg stort til å bli foreldre for første gang. Men like etter at Aicha ble kom til verden, ble moren hennes syk. Hun døde da Aicha bare var tre måneder gammel. Da kom bestemor Mymoona på banen og tok seg av barnebarnet. ̶ Det var mye sorg, forteller Mymoona. Sønnen min sørget, og vi prøvde å ta oss av Aicha. Mymoona prøvde så godt […]
Ousseynou og Assane
Ousseynou og Assane Dobbelt opp av gleder og spillopper Det er ikke lett å se forskjell på Ousseynou og Assane (5) hvis du ikke kjenner dem. Ousseynou er livlig og full av påfunn. Assane er stille og mer reservert. De har mer enn sjarmen til felles. Begge kom til «Africa Mercy» med identiske beinskader. Skjeive […]
Det er din dag, Justine!
Det er din dag, Justine! Vår første pasient opp landgangen i Kamerun Mercy Ships’ unge ortopediske pasienter er blant dem med lengst vei å gå til de er ferdigbehandlet. Justine (11) var først opp landgangen da sykehuset åpnet i Douala. Riktignok måtte hun ha hjelp opp de 43 trinnene, men selve smilet kunne ikke årene […]
─ Jeg har lagt merket til atmosfæren av velvillighet om bord. Dere utfører arbeidet deres med glede og dere jobber som frivillige. Mange av dere har bodd om bord i mange år. Dette viser stor vilje til humanitært arbeid og selvoppofrelse. Jeg respekterer dere høyt på grunn av den offerviljen dere demonstrerer.
Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke den medisinske staben på «Africa Mercy». Takk for alt arbeidet dere har gjort, for offerviljen og for håpet dere har gitt til mennesker i Guinea. Vi kan aldri få takket dere nok, men vi vil dere skal vite at dere blir i våre hjerter.
