Gnilane
Drømmen om legestudier lever
Gnilane la merke til den lille klumpen første gang da hun var 15 år. Hun tenkte ikke særlig mye på den da, og trodde den ville forsvinne av seg selv. Hun var ung og hadde ingen bekymringer. Skolen var alt som betydde noe for henne.
Men klumpen forsvant ikke av seg selv. Den vokste i takt med henne, og fire år senere var den blitt en stor masse på kjeven hennes.
Gnilane fikk den fjernet, men den vokste ut igjen kort tid senere. I begynnelsen brød hun seg ikke særlig om den. Men svulsten ble så stor og smertefull at det ble vanskelig å konsentrere seg om studiene. Til sutt så hun seg nødt til å slutte på universitetet.
– Den beslutningen var så vanskelig, forteller hun. Jeg ville ikke slutte, men jeg følte at jeg ikke hadde noe valg.
Drømmen hun hadde om en god utdannelse virket så fjern nå. Gnilane fikk jobb som frisør og giftet seg. Mannen hennes visste godt hva hun drømte om og hva som hindret den drømmen i å bli virkelighet. Han visste det ville bli dyrt. Likevel bestilte han time til Gnilane på et sykehus i Dakar, der hun skulle undersøkes.
Prisen var en halv årslønn, og han måtte betale av egen lomme. Da var det ikke mer penger igjen til operasjonen Gnilane trengte. Nå stod de helt på bar bakke økonomisk, men Gnilane nektet å la seg knekke.
Da jeg skjønte at det ikke ble noen operasjon der og da, tenkte jeg at Gud hadde andre planer, sier hun. Det var hardt, men jeg fortsatte å takke Gud for at han skulle gjøre meg frisk. Jeg visste bare ikke når.
Kort tid etter fikk de høre at «Africa Mercy» var på vei til Dakar. De undersøkte Mercy Ships nærmere, og skjønte at her var Gnilanes sjanse til å bli frisk. Hun fikk med seg mannen sin, og sammen dro de til forundersøkelse, hvor hun fikk avtale om kirurgi.
Da Gnilane skulle reise om bord, hadde hun med seg sønnen sin på ti måneder og moren. Moren skulle passe barnebarnet til Gnilane kom seg igjen etter operasjonen. Endelig skulle svulsten fjernes for godt!
Gnilane begynte å legge planer for fremtiden mens hun var om bord på «Africa Mercy». – Det eneste jeg vil, er å ta fatt på studiene igjen, sa hun.
Nå er svulsten vekk, Gnilane er frisk og drømmen lever. Takket være Mercy Ships skal hun utdanne seg til lege.
Det tog månader av sjukgymnastik för att stärka Fifalinas muskler i benen och stärka hennes benstomme. Sjukgymnasterna tog hand om Fifalina varje morgon och gjorde de övningar som krävdes för att hon snabbare skulle komma hem. Hon var en riktig kämpe och det blev snabbt goda resultat av träningen. Hon kunde efter en tid gå igen utan stöd och hon blev starkare och starkare för varje dag. Ludvine hade lång tid att reflektera över Fifalina när de satt på sjukhuset, eftersom de var där över sex månader.
När dagen kom då hon skulle åka hem, så var det med stor glädje som hela sjukvårdspersonalen lyckönskade henne i livet. Hon hade fått den bästa gåvan; att få bli frisk igen! Hennes ben var åter starka och Fifalina gick iväg med stort självförtroende och ett leende på läpparna. Mamma Ludvine tror att hon kommer bli en bra lärare en dag, redan nu är hon en inspirationskälla för oss. Fifalina är en levnadsglad och modig kämpe som tror på framtiden.
Vill du var med och rädda liv?
Läs fler berättelser om våra patienter
Dødelig tannverk
Dødelig tannverk Tenk deg at du har tannverk og bor i et land der det nesten ikke finnes tannleger. De få tannhelsetjenestene som finnes, er både for dyre og geografisk utilgjengelige. Dette er guineanske Samorys erfaring også. 25-åringen så aldri for seg at tannverk kunne bli livstruende. Det går vel over, tenkte han. Men marerittet […]
William hadde grå stær
Fikk tilbake synet En gratis grå stær-operasjon gjorde det mulig Livet var godt, syntes William (29). Han drev sin egen butikk, og på hjemmebane var det bare idyll. Da synet hans ble merkbart dårlig over natten, ble han raskt verre. Snart klarte han ikke å skjelne folk fra hverandre. William måtte slutte i jobben. Lille […]
De går ikke lenger. De løper
De går ikke lenger. De løper Begge søstrene fikk bueformede bein. Høyt oppe i de kamerunske Manenguba-fjellene, gjennom steinete terrenge og frodig vegetasjon ligger den vakre landsbyen Bororos. Det går an å ta seg dit på hesteryggen, bratt oppover uten annet selskap enn villmarka. I landsbyen bor to småjenter. Salamatou og Mariama er søstre og […]
─ Jeg vet jeg snakker på vegne av mange millioner mennesker når jeg sier tusen takk til dere alle for hengivenheten, omsorgen og måten dere gir av dere selv på. Dere er vidunderlige! Tusen takk!
