Isatus
Isatus kjeve begynte å hovne opp da hun var bare ti år gammel, og flere av tennene hadde ramlet ut. Hun hadde ingen muligheter til å få kirurgisk hjelp, og etter hvert ble det svulsten som kontrollerte både ansiktet og livet hennes.
̶ Jeg dekker alltid til ansiktet mitt utendørs, fortalte hun da hun kom om bord. – Folk gjør narr av meg. Jeg har skammet meg og grått mye. Utrolig nok var ikke hets og sosial utestengelse det verste. Svulsten hennes var livstruende. Denne typen svulster er som regel godartede. Selv om de ikke er kreftsvulster, kan du dø av dem likevel. Du kan bli langsomt kvalt fordi svulsten presser tungen bakover mot strupen og luftrøret ̶ helt til du ikke klarer å puste mer.
Da Isatu ble undersøkt, ble det raskt klart at hun kom til å trenge flere operasjoner. Svulsten var stor og lå vanskelig til. Kjeven hennes måtte bygges opp igjen med et spesialtilpasset implantat av titan. Deretter trengte hun kirurgi for å glatte ut huden.
Det tok meg fem timer å operere Isatu. Etterpå tok sykepleierne fantastisk godt vare på både henne og den lille gutten hennes.
Noen dager senere begynte prosessen med bandasjeskift ̶ langsomt og forsiktig til Isatu fikk et speil i hendene.Det ble et hellig øyeblikk for dem som fikk oppleve ansiktsuttrykket da hun så seg selv for første gang etter operasjonene. Det var som om hun så rett inn i den nye fremtiden sin. Isatu smilte igjen, tvers gjennom de vonde hevelsene.
Isatu var veldig stille og sjenert da hun kom om bord, men hun ble mer og mer seg selv i takt med tilfriskningsprosessen etter operasjonene.
Nå er Isatu hjemme igjen. Hun ferdes fritt uten at noen plager henne, og smilet hennes varmer alle i nærheten.
Det tog månader av sjukgymnastik för att stärka Fifalinas muskler i benen och stärka hennes benstomme. Sjukgymnasterna tog hand om Fifalina varje morgon och gjorde de övningar som krävdes för att hon snabbare skulle komma hem. Hon var en riktig kämpe och det blev snabbt goda resultat av träningen. Hon kunde efter en tid gå igen utan stöd och hon blev starkare och starkare för varje dag. Ludvine hade lång tid att reflektera över Fifalina när de satt på sjukhuset, eftersom de var där över sex månader.
När dagen kom då hon skulle åka hem, så var det med stor glädje som hela sjukvårdspersonalen lyckönskade henne i livet. Hon hade fått den bästa gåvan; att få bli frisk igen! Hennes ben var åter starka och Fifalina gick iväg med stort självförtroende och ett leende på läpparna. Mamma Ludvine tror att hon kommer bli en bra lärare en dag, redan nu är hon en inspirationskälla för oss. Fifalina är en levnadsglad och modig kämpe som tror på framtiden.
Vill du var med och rädda liv?
Läs fler berättelser om våra patienter
Ibrahim
Føtter som funker Ibrahim (1) kom til Mercy Ships med klumpføtter. Han er en glad og fornøyd liten kar, men han får ikke til å stå når han reiser seg. Moren hans, Salimatou skjønte noe var galt med én gang han ble født. Føttene bøyde seg innover, og dette tiltok da Ibrahim vokste. Da han […]
Mossane
Mossane Når hele verden blir ny over natten Mossane (4) ble født blind. Begge øynene hennes var overskyet av grå stær. Hun hadde aldri sett noe av verden rundt seg, eller dem hun er glad i. Mossane ble flink til å ‘se’ med hendene, men er mer sky og forsiktig enn hun kanskje ville blitt […]
Det er din dag, Justine!
Det er din dag, Justine! Vår første pasient opp landgangen i Kamerun Mercy Ships’ unge ortopediske pasienter er blant dem med lengst vei å gå til de er ferdigbehandlet. Justine (11) var først opp landgangen da sykehuset åpnet i Douala. Riktignok måtte hun ha hjelp opp de 43 trinnene, men selve smilet kunne ikke årene […]