Isatus

kjeve begynte å hovne opp da hun var bare ti år gammel, og flere av tennene hadde ramlet ut.

Isatus kjeve begynte å hovne opp da hun var bare ti år gammel, og flere av tennene hadde ramlet ut. Hun hadde ingen muligheter til å få kirurgisk hjelp, og etter hvert ble det svulsten som kontrollerte både ansiktet og livet hennes.

̶  Jeg dekker alltid til ansiktet mitt utendørs, fortalte hun da hun kom om bord. – Folk gjør narr av meg. Jeg har skammet meg og grått mye. Utrolig nok var ikke hets og sosial utestengelse det verste. Svulsten hennes var livstruende. Denne typen svulster er som regel godartede. Selv om de ikke er kreftsvulster, kan du dø av dem likevel. Du kan bli langsomt kvalt fordi svulsten presser tungen bakover mot strupen og luftrøret  ̶  helt til du ikke klarer å puste mer.

Da Isatu ble undersøkt, ble det raskt klart at hun kom til å trenge flere operasjoner. Svulsten var stor og lå vanskelig til. Kjeven hennes måtte bygges opp igjen med et spesialtilpasset implantat av titan. Deretter trengte hun kirurgi for å glatte ut huden.

Det tok meg fem timer å operere Isatu. Etterpå tok sykepleierne fantastisk godt vare på både henne og den lille gutten hennes.

Noen dager senere begynte prosessen med bandasjeskift  ̶  langsomt og forsiktig til Isatu fikk et speil i hendene.Det ble et hellig øyeblikk for dem som fikk oppleve ansiktsuttrykket da hun så seg selv for første gang etter operasjonene. Det var som om hun så rett inn i den nye fremtiden sin. Isatu smilte igjen, tvers gjennom de vonde hevelsene.

Isatu var veldig stille og sjenert da hun kom om bord, men hun ble  mer og mer seg selv i takt med tilfriskningsprosessen etter operasjonene.

Nå er Isatu hjemme igjen. Hun ferdes fritt uten at noen plager henne, og smilet hennes varmer alle i nærheten.

Det tog månader av sjukgymnastik för att stärka Fifalinas muskler i benen och stärka hennes benstomme. Sjukgymnasterna tog hand om Fifalina varje morgon och gjorde de övningar som krävdes för att hon snabbare skulle komma hem. Hon var en riktig kämpe och det blev snabbt goda resultat av träningen. Hon kunde efter en tid gå igen utan stöd och hon blev starkare och starkare för varje dag. Ludvine hade lång tid att reflektera över Fifalina när de satt på sjukhuset, eftersom de var där över sex månader.

När dagen kom då hon skulle åka hem, så var det med stor glädje som hela sjukvårdspersonalen lyckönskade henne i livet. Hon hade fått den bästa gåvan; att få bli frisk igen! Hennes ben var åter starka och Fifalina gick iväg med stort självförtroende och ett leende på läpparna. Mamma Ludvine tror att hon kommer bli en bra lärare en dag, redan nu är hon en inspirationskälla för oss. Fifalina är en levnadsglad och modig kämpe som tror på framtiden.

Madagaskar

Vill du var med och rädda liv?

Läs fler berättelser om våra patienter

Ibrahim

Føtter som funker Ibrahim (1) kom til Mercy Ships med klumpføtter. Han er en glad og fornøyd liten kar, men han får ikke til å stå når han reiser seg. Moren hans, Salimatou skjønte noe var galt med én gang han ble født. Føttene bøyde seg innover, og dette tiltok da Ibrahim vokste. Da han […]

Babacar

Babacar Aicha kan se for første gang Cire ser på sønnen, Babacar, som springer rundt i nabolaget med ungeflokken. For første gang i livet har femåringen ingen bekymringer. Hun må smile nå han drar opp t-skjorta og viser frem magen sin. Hun har ventet så lenge på dette – at hun ikke trenger å skjule […]

Een nieuwe start voor Samory

Een nieuwe start voor Samory Het begon allemaal met kiespijn. Tegen de tijd dat Samory 25 jaar was, zat hij helemaal aan de grond. Een kleine ontsteking in zijn mond was uitgegroeid tot een pijnlijke tumor. Ook van zijn zelfbeeld was niet veel meer over. Mensen op straat lachten hem uit en wezen hem na […]

─ Jeg vet jeg snakker på vegne av mange millioner mennesker når jeg sier tusen takk til dere alle for hengivenheten, omsorgen og måten dere gir av dere selv på. Dere er vidunderlige! Tusen takk!

Aktuelles aus unserem Blog