Mairamou gledet seg til å bli mor for første gang, men så…
Med tilgang til et velutviklet helsevesen, kunne fødselsskaden fistula blitt behandlet umiddelbart. I Mairamous Kamerun er det få eksperter på kvinners helse. Den ukontrollerbare urinstrømmen gjorde Mairamou ensom og alene, midt i lokalsamfunnet. Tre måneder etter at babyen døde, ble hun enke, knapt 20 år gammel.
Så gikk det sju lange år. Mairamou forsøkte å fokusere på ting som gjorde henne glad. Hun likte å synge i kirkekoret. Selv dette ble vanskelig på grunn av den sjenerende lukten. Turene til markedet for å selge koki-bønner ble stadig færre. ─ Jeg visste ikke hvor livet mitt var på vei, forteller Mairamou. Jeg tryglet Vårherre om et mirakel.
Da nyhetene om Mercy Ships’ fistulaprosjekt dukket opp på lokalradioen, våget hun knapt å håpe. Så tok den modige delen av Mairamou over, og hun la ut på den lange reisen til «Africa Mercy».
Alt Mairamou hadde hørt på radioen stemte. Hun fikk gratis operasjon! På sykehusskipet traff Mairamou andre kvinner som hadde gått igjennom samme mareritt. De sang mens de gikk i sykehuskorridorene for å trene musklene etter operasjonen.
─ Kvinner fra vestlige land behøver ikke oppleve slike tragedier, sier lege Tam Lowe (AUS). Afrikanske kvinnene mister både seg selv og plassen i samfunnet etter traumatiske fødsler. Nå kan de dra friske hjem og si hei, her er jeg igjen.
“Africa Mercy” er all feirings mor. Det blir sang, dans til håndtrommer når kvinnene er blitt friske igjen. De blir ønsket ‘velkommen tilbake til samfunnet’ med en kjoleseremoni, og er æresgjester i nye skreddersydde kreasjoner. Mairamous blomstrende kjole ble et godt tegn på liv som begynner på nytt.
─ Jeg kommer alltid til å tenke på «Africa Mercy» som et lykkelig sted, sier Mairamou. Alt jeg fikk her, ble gitt med kjærlighet og kostet ingenting: operasjon, pleie, klær og mat. Nå er jeg forandret som menneske. Jeg kan bevege meg fritt og gjøre det jeg vil.
Tekst: Rose Talbot
Foto: Shawn Thompson
Oversettelse: Karin Høiland
Det tog månader av sjukgymnastik för att stärka Fifalinas muskler i benen och stärka hennes benstomme. Sjukgymnasterna tog hand om Fifalina varje morgon och gjorde de övningar som krävdes för att hon snabbare skulle komma hem. Hon var en riktig kämpe och det blev snabbt goda resultat av träningen. Hon kunde efter en tid gå igen utan stöd och hon blev starkare och starkare för varje dag. Ludvine hade lång tid att reflektera över Fifalina när de satt på sjukhuset, eftersom de var där över sex månader.
När dagen kom då hon skulle åka hem, så var det med stor glädje som hela sjukvårdspersonalen lyckönskade henne i livet. Hon hade fått den bästa gåvan; att få bli frisk igen! Hennes ben var åter starka och Fifalina gick iväg med stort självförtroende och ett leende på läpparna. Mamma Ludvine tror att hon kommer bli en bra lärare en dag, redan nu är hon en inspirationskälla för oss. Fifalina är en levnadsglad och modig kämpe som tror på framtiden.
Vill du var med och rädda liv?
Läs fler berättelser om våra patienter
Kan se veien hjem
En endeløs labyrint Han bor fortsatt i huset der han ble født, men plutselig ble den velkjente veien hjem bare et minne. Han måtte stole på andre sanser enn synet på vei gjennom nabolaget. Livet ble som en endeløs labyrint. Ta til høyre to ganger, klatre over en lav steinmur, ikke snuble over småbarn og løshunder, føl deg fram langs en murvegg […]
Ibrahima
Oppreist Det var nyttårsaften og sola var I ferd med å gå ned. Ibrahima (22) kjørte motorsykkel da han ble vinket til side av en dame som trengte hjelp. Hun strevde med å helle bensin fra en stor kanne over i mindre beholdere. Ibrahima ville gjerne hjelpe, men var uheldig og glapp taket i den ene kanna. Det […]
Mouhamed
Mouhamed Ibrahim (1) kom til Mercy Ships med klumpføtter. Han er en glad og fornøyd liten kar, men han får ikke til å stå når han reiser seg.Mouhamed (11) bor sammen med familien sin i en liten landsby i Senegals innland. Landsbyen finnes ikke på noe kart. Kjenner du ikke noen der, ville du ikke […]