Mouhamed

Ibrahim (1) kom til Mercy Ships med klumpføtter. Han er en glad og fornøyd liten kar, men han får ikke til å stå når han reiser seg.

Mouhamed (11) bor sammen med familien sin i en liten landsby i Senegals innland. Landsbyen finnes ikke på noe kart. Kjenner du ikke noen der, ville du ikke visst om stedet. Veien dit går flere mil langs en rød grusvei. Så må du gå videre gjennom et åpent slettelandskap. Selv om Mouhameds landsby kan kalles isolert, bor det mennesker fra mange forskjellige stammer der. Alle snakker sitt eget språk og har sin egen kultur. De er ulike, men de holder de sammen og hjelper hverandre. Folk i Mouhameds landsby deler måltider og historier, sorger og gleder. Derfor var det hele lokalsamfunnets anliggende da en klump begynte å vokse I Mouhameds munn for to år siden. Svulsten vokste, men det ble liksom mindre av Mouhamed. Ansiktet hans ble deformert og han klarte ikke å snakke tydelig. Derfor lot han for det meste være. Smerte og skam tok helt overhånd, og Mouhamed trakk seg tilbake. – Jeg skulle ønske han kunne bli som før, sa faren, Mactar. Det er min største drøm. Mouhameds familie prøvde alt de kunne å få finne hjelp. Da én klump til begynte å vokse, virket Maktars drøm uoppnåelig. – Jeg så hvordan sønnen min led, og kunne ikke hjelpe ham, sier Mactar. Tårene er ikke langt unna mens han forteller. ̶ Jeg var helt hjelpeløs. Vi kunne bare vente og håpe på en løsning. Det ble liv i håpet da han hørte på radioen at «Africa Mercy» skulle komme til Dakar. Dit dro de, og den lange reisen resulterte i avtale om gratis kirurgi. ̶ Jeg må ha vært verdens gladeste far da vi fikk den beskjeden, sier Mactar. Vel er jeg gammel, men jeg danser bare jeg får litt musikk. Mouhamed ble mer og mer seg selv etter operasjonen. Forandringen var så mye dypere enn det som skjedde rent fysisk. Med svulsten forsvant trangen til å trekke seg tilbake. Nå var han en bekymringsløs gutt som kunne gi og motta kjærlighet. Før operasjonen var det vanskelig å få øyekontakt med Mouhamed, og responsen hans var for det meste nikk. Nå hørtes den glade stemmen hans tydelig på avdelingen, særlig i møte med et kjent ansikt. Øyekontakt var ikke noe problem; heller ikke å vise følelser. Da Mouhamed og faren kom tilbake til landsbyen, hadde alle møtt opp for å ønske dem velkommen hjem og for å feire – høvdingen også. – Måten Mouhamed møter andre på nå, er helt forandret, sier en glad far. Endelig er marerittet over. Gutten min har fått et nytt ansikt og et nytt liv. Det har forandret oss alle sammen.

Previous slide

Next slide

Det tog månader av sjukgymnastik för att stärka Fifalinas muskler i benen och stärka hennes benstomme. Sjukgymnasterna tog hand om Fifalina varje morgon och gjorde de övningar som krävdes för att hon snabbare skulle komma hem. Hon var en riktig kämpe och det blev snabbt goda resultat av träningen. Hon kunde efter en tid gå igen utan stöd och hon blev starkare och starkare för varje dag. Ludvine hade lång tid att reflektera över Fifalina när de satt på sjukhuset, eftersom de var där över sex månader.

När dagen kom då hon skulle åka hem, så var det med stor glädje som hela sjukvårdspersonalen lyckönskade henne i livet. Hon hade fått den bästa gåvan; att få bli frisk igen! Hennes ben var åter starka och Fifalina gick iväg med stort självförtroende och ett leende på läpparna. Mamma Ludvine tror att hon kommer bli en bra lärare en dag, redan nu är hon en inspirationskälla för oss. Fifalina är en levnadsglad och modig kämpe som tror på framtiden.

Madagaskar

Ansiktskirurgi

Vill du var med och rädda liv?

Läs fler berättelser om våra patienter

Ibrahim

Føtter som funker Ibrahim (1) kom til Mercy Ships med klumpføtter. Han er en glad og fornøyd liten kar, men han får ikke til å stå når han reiser seg. Moren hans, Salimatou skjønte noe var galt med én gang han ble født. Føttene bøyde seg innover, og dette tiltok da Ibrahim vokste. Da han […]

Kadiatou

Kadiatou Føtter som passer i skoene M’Mahawa måtte ta i bruk kreative metoder for å få skoene til å sitte på datterens føtter. Kadiatou (5) ble født med klumpføtter og skjeve håndledd. Fembarnsmoren satt tålmodig med den spinkle datteren på fanget og surret skoene fast med bånd og mange knuter. Uten knutene kom skoene bare til å skli av. […]

Babacar

Babacar Aicha kan se for første gang Cire ser på sønnen, Babacar, som springer rundt i nabolaget med ungeflokken. For første gang i livet har femåringen ingen bekymringer. Hun må smile nå han drar opp t-skjorta og viser frem magen sin. Hun har ventet så lenge på dette – at hun ikke trenger å skjule […]