Adama (30) gledet seg til å bli mor til tvillinger. Midt i svangerskapet ble verden rundt henne mer og mer diffus.

Ibrahim (1) kom til Mercy Ships med klumpføtter. Han er en glad og fornøyd liten kar, men han får ikke til å stå når han reiser seg.
Snart var omgivelsene tåkelagt av grå stær. Hun kunne så vidt skimte skygger og konturer. Kanskje blir jeg bedre etter fødselen, tenkte Adama. Etter at tvillingene, gutt og jente, kom til verden, måtte Adama innse det brutale; synet hennes kom ikke tilbake igjen av seg selv. Adama hadde ikke råd til operasjon, og syntes situasjonen var uholdbar. ̶ Jeg forsøkte å ‘se’ tvillingene med hendene, men tanken på at jeg aldri skulle få se dem med øynene, gjorde meg helt fortvilet, forteller hun. Adama flyttet med tvillingene til storesøsteren sin, som tok imot dem med åpne armer, selv om hun hadde sin egen barneflokk å ta seg av. Adama var helt avhengig av søsteren. Hun kunne ikke gå rundt alene, handle på markedet, lage mat, vaske tøy. Det var krevende å være den som trengte hjelp til alt. Tvillingene ble seks måneder. De vokste og trivdes, men ansiktene dere var fremdeles en uløst gåte for moren. Så fikk Adamas mann høre om Mercy Ships. En sjanse til gratis kirurgi betød så utrolig mye mer enn selve operasjonen. Det var en vei ut av håpløshet og total avhengighet. Det var som å skru på lyset der Adama hadde famlet rundt i mørket. Og endelig hadde hun håp om å få se barna sine. Da Adama satt og ventet på å få bandasjen fjernet etter operasjonen, tenkte hun nå kommer sannhetens øyeblikk. De rundt henne så henne blunke mot lyset før et smil bredte seg over ansiktet. Adama så verden rundt seg igjen, og ble ønsket ‘velkommen tilbake’. Adamas øyne danset frem og tilbake mellom tvillingene og drakk inn synet av dem. Runde kinn, små fingre, øyevipper, nesetipper. Det er som om jeg har våknet opp i himmelen, sa hun. Nå så hun at det var sant det folk rundt henne sa. Barna dine er så fine, Adama. Adamas grå stær-operasjon tok ikke en gang en halvtime. Men effekten av den, kommer til å gi gjenklang resten av livet.

Det tog månader av sjukgymnastik för att stärka Fifalinas muskler i benen och stärka hennes benstomme. Sjukgymnasterna tog hand om Fifalina varje morgon och gjorde de övningar som krävdes för att hon snabbare skulle komma hem. Hon var en riktig kämpe och det blev snabbt goda resultat av träningen. Hon kunde efter en tid gå igen utan stöd och hon blev starkare och starkare för varje dag. Ludvine hade lång tid att reflektera över Fifalina när de satt på sjukhuset, eftersom de var där över sex månader.

När dagen kom då hon skulle åka hem, så var det med stor glädje som hela sjukvårdspersonalen lyckönskade henne i livet. Hon hade fått den bästa gåvan; att få bli frisk igen! Hennes ben var åter starka och Fifalina gick iväg med stort självförtroende och ett leende på läpparna. Mamma Ludvine tror att hon kommer bli en bra lärare en dag, redan nu är hon en inspirationskälla för oss. Fifalina är en levnadsglad och modig kämpe som tror på framtiden.

Guinea

Vill du var med och rädda liv?

Läs fler berättelser om våra patienter

Dyllan fikk kokende vann over seg

Dyllan fikk kokende vann over seg Du er en fin gutt, Dyllan, sier sykepleierne − Du er en fin gutt, Dyllan, sier sykepleierne. Niåringen rister så bestemt på hodet som nakken tillater. Han tror dem ikke.Dyllan ser ikke det de ser – store brune øyne og en undrende holdning til livet. Det har faktisk vært […]

Når livet begynner på nytt

Mairamou gledet seg til å bli mor for første gang, men så… Mairamou gledet seg til å bli mor for første gang. Fødselen ble lang og komplisert. Babyen klarte seg ikke og Mairamou ble skadet. Med tilgang til et velutviklet helsevesen, kunne fødselsskaden fistula blitt behandlet umiddelbart. I Mairamous Kamerun er det få eksperter på […]

Isatu

Isatus kjeve begynte å hovne opp da hun var bare ti år gammel, og flere av tennene hadde ramlet ut. Isatus kjeve begynte å hovne opp da hun var bare ti år gammel, og flere av tennene hadde ramlet ut. Hun hadde ingen muligheter til å få kirurgisk hjelp, og etter hvert ble det svulsten […]

─ Jeg har hatt gleden av å høre om en uvanlig gruppe mennesker fra hele verden som viser unik medfølelse i sin tjeneste for menneskeheten. Disse mennesker setter en spesiell standard. De betaler for å arbeide, stikk i strid med normen. Med støtte fra andre reiser de hjemmefra for å tjene ekstremt fattige mennesker i Afrika.”

Aktuelles aus unserem Blog