fbpx

Adama (30) gledet seg til å bli mor til tvillinger. Midt i svangerskapet ble verden rundt henne mer og mer diffus.

Ibrahim (1) kom til Mercy Ships med klumpføtter. Han er en glad og fornøyd liten kar, men han får ikke til å stå når han reiser seg.
Snart var omgivelsene tåkelagt av grå stær. Hun kunne så vidt skimte skygger og konturer. Kanskje blir jeg bedre etter fødselen, tenkte Adama. Etter at tvillingene, gutt og jente, kom til verden, måtte Adama innse det brutale; synet hennes kom ikke tilbake igjen av seg selv. Adama hadde ikke råd til operasjon, og syntes situasjonen var uholdbar. ̶ Jeg forsøkte å ‘se’ tvillingene med hendene, men tanken på at jeg aldri skulle få se dem med øynene, gjorde meg helt fortvilet, forteller hun. Adama flyttet med tvillingene til storesøsteren sin, som tok imot dem med åpne armer, selv om hun hadde sin egen barneflokk å ta seg av. Adama var helt avhengig av søsteren. Hun kunne ikke gå rundt alene, handle på markedet, lage mat, vaske tøy. Det var krevende å være den som trengte hjelp til alt. Tvillingene ble seks måneder. De vokste og trivdes, men ansiktene dere var fremdeles en uløst gåte for moren. Så fikk Adamas mann høre om Mercy Ships. En sjanse til gratis kirurgi betød så utrolig mye mer enn selve operasjonen. Det var en vei ut av håpløshet og total avhengighet. Det var som å skru på lyset der Adama hadde famlet rundt i mørket. Og endelig hadde hun håp om å få se barna sine. Da Adama satt og ventet på å få bandasjen fjernet etter operasjonen, tenkte hun nå kommer sannhetens øyeblikk. De rundt henne så henne blunke mot lyset før et smil bredte seg over ansiktet. Adama så verden rundt seg igjen, og ble ønsket ‘velkommen tilbake’. Adamas øyne danset frem og tilbake mellom tvillingene og drakk inn synet av dem. Runde kinn, små fingre, øyevipper, nesetipper. Det er som om jeg har våknet opp i himmelen, sa hun. Nå så hun at det var sant det folk rundt henne sa. Barna dine er så fine, Adama. Adamas grå stær-operasjon tok ikke en gang en halvtime. Men effekten av den, kommer til å gi gjenklang resten av livet.

Det tog månader av sjukgymnastik för att stärka Fifalinas muskler i benen och stärka hennes benstomme. Sjukgymnasterna tog hand om Fifalina varje morgon och gjorde de övningar som krävdes för att hon snabbare skulle komma hem. Hon var en riktig kämpe och det blev snabbt goda resultat av träningen. Hon kunde efter en tid gå igen utan stöd och hon blev starkare och starkare för varje dag. Ludvine hade lång tid att reflektera över Fifalina när de satt på sjukhuset, eftersom de var där över sex månader.

När dagen kom då hon skulle åka hem, så var det med stor glädje som hela sjukvårdspersonalen lyckönskade henne i livet. Hon hade fått den bästa gåvan; att få bli frisk igen! Hennes ben var åter starka och Fifalina gick iväg med stort självförtroende och ett leende på läpparna. Mamma Ludvine tror att hon kommer bli en bra lärare en dag, redan nu är hon en inspirationskälla för oss. Fifalina är en levnadsglad och modig kämpe som tror på framtiden.

Guinea

Vill du var med och rädda liv?

Läs fler berättelser om våra patienter

Aichas

Aicha Aichas mor og far gledet seg stort til å bli foreldre for første gang. Men like etter at Aicha ble kom til verden, ble moren hennes syk. Hun døde da Aicha bare var tre måneder gammel. Da kom bestemor Mymoona på banen og tok seg av barnebarnet.  ̶  Det var mye sorg, forteller Mymoona. Sønnen min sørget, og vi prøvde å ta oss av Aicha.   Mymoona prøvde så godt […]

Mossane

Mossane Når hele verden blir ny over natten Mossane (4) ble født blind. Begge øynene hennes var overskyet av grå stær. Hun hadde aldri sett noe av verden rundt seg, eller dem hun er glad i. Mossane ble flink til å ‘se’ med hendene, men er mer sky og forsiktig enn hun kanskje ville blitt […]

Zakael ble kvitt svulsten

Zakael smiler fra øre til øre Når livet blir nytt over natten Zakael smiler fra øre til øre. Det er en varm sommerdag på Madagaskar. Syvåringens skjorte er åpen i halsen, slik at arret han har på halsen vises.Han er stolt av arret sitt. Det er selve symbolet på det han har vært gjennom. Jeg […]

─ Jeg har hatt gleden av å høre om en uvanlig gruppe mennesker fra hele verden som viser unik medfølelse i sin tjeneste for menneskeheten. Disse mennesker setter en spesiell standard. De betaler for å arbeide, stikk i strid med normen. Med støtte fra andre reiser de hjemmefra for å tjene ekstremt fattige mennesker i Afrika.”

Aktuelles aus unserem Blog