Ousseynou og Assane
Det er ikke lett å se forskjell på Ousseynou og Assane (5) hvis du ikke kjenner dem. Ousseynou er livlig og full av påfunn. Assane er stille og mer reservert.
De har mer enn sjarmen til felles. Begge kom til «Africa Mercy» med identiske beinskader. Skjeive bein er ofte forårsaket av underernæring. Når kroppen vokser, klarer ikke beina tyngden. I tvillingbrødrenes tilfelle, ble beina deres stadig mer o-formet. Foreldrene fortvilte. At de ble ertet av både barn og voksne i nabolaget, gjorde alt så mye verre.
̶ Vi kunne jo ikke holde barna inne hele tiden, forteller mor Awa. Så vi måtte bare leve med at guttene ble behandlet som mindreverdige.
Familien kjente en sykepleier, Mame Sor, og det var via henne de fikk høre om Mercy Ships. Hun ordnet med transport for dem, slik at de kunne dra til de store forundersøkelsene. Mame Sor kjørte guttene og moren de 343 kilometerne til Dakar, der «Africa Mercy» lå til kai. Tvillingene hadde aldri vært så langt hjemmefra. De hadde ikke sett et skip før.
De hadde ikke vært så nær å bli friske før heller. Likevel var Awa mer enn litt nervøs da guttene ble båret til operasjonsstuen. Men da de ble trillet ut igjen, klarte hun virkelig å glede seg over denne muligheten til gratis kirurgi. – Jeg ble så glad da jeg så at beina deres var rette, sier hun.
Snart kunne Ousseynou og Assane, flytte fra skipet til Mercy Ships’ pasienthotell, HOPE Center. Der fikk de mange venner blant Mercy Ships’ små ortopediske pasienter, og derfra var veien kort til fysioterapi om bord.
Da de ikke trengte skinnene mer, ble øvingstimene mer krevende. Målet var å forbedre bevegeligheten så mye som mulig, og å øke styrken og balansen. Litt etter litt kunne guttene bevege seg raskere og sikrere enn de hadde vært i stand til før. – Jeg har aldri sett dem løpe før, sa en begeistret og rørt mor. Denne muligheten vi fikk, er bare noe som skjer en gang i livet!
Nå har Ousseynou og Assane helt andre fremtidsutsikter. De kan begynne på skolen når de er 7 år – slik barn i Senegal gjør. Awa er så stolt av guttene sine. Når jeg tenkte fremover, ble jeg bare så bekymret, sier hun. Nå er det vanskelige over.
Har du lyst til å bli Livredder og en av Mercy Ships faste givere?
Det kan du lett gjøre her: mercyships.no/Livredder
Det tog månader av sjukgymnastik för att stärka Fifalinas muskler i benen och stärka hennes benstomme. Sjukgymnasterna tog hand om Fifalina varje morgon och gjorde de övningar som krävdes för att hon snabbare skulle komma hem. Hon var en riktig kämpe och det blev snabbt goda resultat av träningen. Hon kunde efter en tid gå igen utan stöd och hon blev starkare och starkare för varje dag. Ludvine hade lång tid att reflektera över Fifalina när de satt på sjukhuset, eftersom de var där över sex månader.
När dagen kom då hon skulle åka hem, så var det med stor glädje som hela sjukvårdspersonalen lyckönskade henne i livet. Hon hade fått den bästa gåvan; att få bli frisk igen! Hennes ben var åter starka och Fifalina gick iväg med stort självförtroende och ett leende på läpparna. Mamma Ludvine tror att hon kommer bli en bra lärare en dag, redan nu är hon en inspirationskälla för oss. Fifalina är en levnadsglad och modig kämpe som tror på framtiden.
Vill du var med och rädda liv?
Läs fler berättelser om våra patienter
Dødelig tannverk
Dødelig tannverk Tenk deg at du har tannverk og bor i et land der det nesten ikke finnes tannleger. De få tannhelsetjenestene som finnes, er både for dyre og geografisk utilgjengelige. Dette er guineanske Samorys erfaring også. 25-åringen så aldri for seg at tannverk kunne bli livstruende. Det går vel over, tenkte han. Men marerittet […]
William hadde grå stær
Fikk tilbake synet En gratis grå stær-operasjon gjorde det mulig Livet var godt, syntes William (29). Han drev sin egen butikk, og på hjemmebane var det bare idyll. Da synet hans ble merkbart dårlig over natten, ble han raskt verre. Snart klarte han ikke å skjelne folk fra hverandre. William måtte slutte i jobben. Lille […]
Blandine fikk nytt håp
Blandine fikk nytt håp Blandine (22) var alene da et stearinlys falt ned fra nattbordet på moskitonettet hennes. Det var en åpnet flaske med olje i rommet også. Blandine visste ikke at den var der. Hun holdt hendene opp foran ansiktet for å beskytte seg. ─ Jeg kunne ikke se døråpningen. Flammene var over alt, […]
─ Jeg vet jeg snakker på vegne av mange millioner mennesker når jeg sier tusen takk til dere alle for hengivenheten, omsorgen og måten dere gir av dere selv på. Dere er vidunderlige! Tusen takk!
