De går ikke lenger. De løper
Begge søstrene fikk bueformede bein.
Høyt oppe i de kamerunske Manenguba-fjellene, gjennom steinete terrenge og frodig vegetasjon ligger den vakre landsbyen Bororos. Det går an å ta seg dit på hesteryggen, bratt oppover uten annet selskap enn villmarka. I landsbyen bor to småjenter. Salamatou og Mariama er søstre og begge to har bueformede bein. De har aldri vært utenfor landsbyen.
Søstrene er seks og åtte år gamle. Dessverre manglet de næringsrik kost da det gjaldt som mest å få styrket beinstrukturen. Da de begynte å gå, ble presset på beina for stort, og deformeringen begynte.
Jentenes foreldre følte skyld da de så noe var galt. ̶ Det var for galt at vi ikke hadde penger til sykehus for døtrene våre, sier mor Mymoona. Jeg bekymret meg for fremtiden deres. Om jeg ikke foretok meg noe, kom de til å få det vanskelig senere.
Mymoona bekymret seg syk for jentene. Da mannen hennes, Debo, fikk høre om Mercy Ships, satte han de to minste på hesteryggen, og slik tok de seg frem til «Africa Mercy».
̶ Vi visste ikke at sykehuset var om bord på et skip, forteller Debo. Jeg var litt skeptisk, men da jeg så det var flere andre barn om bord med skeive bein, slappet jeg av.
Siden søstrenes tilstand nesten var identisk, kunne hele familien være sammen etter at de fikk time til operasjon. Med begge foreldrene i nærheten var Salamatou og Mariama trygge på å utforske de nye omgivelsene og forberede seg på operasjoner som kom til å forandre dem begge.
Dagen etter operasjonene var Salamatou oppe og gikk. Mariama, derimot, var ikke sikker på om det faktisk var hennes bein som var inni skinnene. Men når hun så hvor fint det gikk med storesøster, ville Mariama også opp og gå.
Konkurranseinstinktene søstrene imellom gjorde at de kunne feire hver liten seier. Hvem kunne reise seg raskest? Hvem klarte å gå lengst? ̶ Fordi du ikke smiler, kommer jeg til å bli frisk før deg, sa Salamatou. Og det gjorde hun jammen også, til stor inspirasjon for Mariama.
Mens jentene trente, fikk foreldre nyttige tips om godt kosthold, og om hvor viktig det er med kalsium og vitaminer. ̶ Nå vet vi hvor viktig det er med egg, fisk og grønnsaker, sier Mymoona. Det skal vi fortelle hele nabolaget når vi kommer hjem, så kan alle dra nytte av det.
Fysioterapeut Meg Crameri er glad for å høre dette. Er du fra fattige kår, er det ikke så enkelt å få til riktig kosthold, sier hun. Nå har vi iallfall tettet noen huller i kunnskapen om hva som er sunt å spise.
̶ Da jentene satt på hesteryggen ned fjellskråningen, tvilte jeg på om de ville klare gå ned selv noen gang. Men se på dem nå! Nå kan de konsentrere seg om skolen. De kommer til å få det mye bedre i fremtiden, sier Debo fornøyd.
Oversettelse: Karin Høiland
Foto: Shawn Thompson og Saul Loubassa Bighonda
Det tog månader av sjukgymnastik för att stärka Fifalinas muskler i benen och stärka hennes benstomme. Sjukgymnasterna tog hand om Fifalina varje morgon och gjorde de övningar som krävdes för att hon snabbare skulle komma hem. Hon var en riktig kämpe och det blev snabbt goda resultat av träningen. Hon kunde efter en tid gå igen utan stöd och hon blev starkare och starkare för varje dag. Ludvine hade lång tid att reflektera över Fifalina när de satt på sjukhuset, eftersom de var där över sex månader.
När dagen kom då hon skulle åka hem, så var det med stor glädje som hela sjukvårdspersonalen lyckönskade henne i livet. Hon hade fått den bästa gåvan; att få bli frisk igen! Hennes ben var åter starka och Fifalina gick iväg med stort självförtroende och ett leende på läpparna. Mamma Ludvine tror att hon kommer bli en bra lärare en dag, redan nu är hon en inspirationskälla för oss. Fifalina är en levnadsglad och modig kämpe som tror på framtiden.
Vill du var med och rädda liv?
Läs fler berättelser om våra patienter
Mohamed
Mohamed Se på Mohamed nå! Lille Mohamed (4) spretter rundt på kaia så det klaprer i de slitte sandalene. Moren, Simone, må le. ̶ Se på ham nå, sier hun. Før ble han trøtt etter ti minutter, men nå må jeg ut i kveldingen for å finne ham. Han vil ikke inn. Å se en […]
Tene
Tene fikk barndommen tilbake Fortellingen om Tene (3) begynner med Mariam, en guineansk forretningskvinne. Hun var på besøk i Tenes landsby da hun fikk øye på den lille jenta i en barneflokk. Først så hun bare det strålende smilet. Så oppdaget hun haltingen og en veldig opphovnet fot. ̶ Jeg ble så lei meg, forteller Mariam. Hun var jo så liten. Jeg hadde aldri sett en slik sykdom før. Senere fant Mariam ut at Tenes skade skyldes tynne vevstråder, som kan slynge seg rundt fosteret i løpet av svangerskapet. De hindrer blodstrømmen og forstyrrer fosterets […]
Mouhamed
Mouhamed Ibrahim (1) kom til Mercy Ships med klumpføtter. Han er en glad og fornøyd liten kar, men han får ikke til å stå når han reiser seg.Mouhamed (11) bor sammen med familien sin i en liten landsby i Senegals innland. Landsbyen finnes ikke på noe kart. Kjenner du ikke noen der, ville du ikke […]
